Blir det mindre lokaldemokrati dersom det blir en storkommune rundt Drammen? Hva gjør Nedre Eiker dersom Øvre Eiker går til Drammen? Er det greit å være alene? Disse og en rekke andre spørsmål ble stilt fra salen under onsdagens folkemøte om kommunereformen på Folkets Hus i Krokstadelva.

Og i dag er det Mjøndalens tur til å stille mange av de samme spørsmålene. I kveld er det nemlig et nytt folkemøte i biblioteket. Også her er temaet kommunereformen. Om svarene blir mer konkrete der, er vel heller tvilsomt.

Onsdagens møte startet med to sanger av Mona-Lisa Lieng. Deretter var det rådmann Bengt Nystrøms tur til å gi en orientering om bakgrunn og prosess fram til en folkeavstemming i Nedre Eiker neste vår.

Statsviter ved Universitetet i Oslo, Jan Erling Klausen, tok så forsamlingen på 38 personer gjennom litt kommunehistorie og mulige senarioer for fremtidens kommune-Norge.

Sist, men ikke minst var det Berit Bakkane som ga de fremmøtte de lokale alternativene og hva som kunne forventes. Her var det mange alternativer, men få klaresvar.



Jan Erling Klausen er statsviter ved Universitetet i Oslo. Han forsøkte å trekke de historiske linjene og fortalte om fordeler og ulemper ved større kommunale enheter.


Langt perspektiv
- Vi må huske på at dette er en omfattende reform som vil vare i 40 til 50 - kanskje 60 år fram i tid, sa rådmann Bengt Nystrøm da han innledet til møtet. Han dro deltakerne gjennom intensjonene til hele kommunereformen, og sa det var langt mer enn bare kommunegrenser som skulle justeres.

Regjeringens mål
- Større og mer robuste kommuner (15 – 20.000 innbyggere).
- Økt makt og myndighet.
- Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.
- Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling –«hverdagsregion».
- Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner.
- Styrket lokaldemokrati.

Høstens møteserie med folkemøter i de ulike tettstedene er første ledd i behandlingen av selve kommunereformen. Tidlig neste år skal saken behandles politisk og det skal vedtas et retningsvalg.

Innen 1. juli neste år må det være klart om det skal søkes om å danne en ny kommune og søknaden skal da behandles av regjeringen. Først våren 2017 skal saken behandles i stortinget og til slutt vil en eventuell ny kommune kunne se lysets dag 1. januar 2020. Altså vel fire år fram i tid.



Rådmann Bengt Nystrøm sa det var foreløpig få konkrete svar å gi ettersom de ikke visste hva politikerne ville lande på. Men i Nedre Eiker er det stor enighet om at de er store nok som de er.


Fordeler og bakdeler
Rådmannen tok for seg fordelere og bakdeler ved større enheter, men ville ikke komme med noen klare anbefalinger. Det er heller ikke hans jobb i denne omgang. Politikerne har nemlig ikke bestemt seg - i hvert fall ikke på papiret - selv om det er rimelig klart hva ordføreren og de andre partilederne mener. De vil ha Nedre Eiker som den er i dag, og ser ingen grunn til å slå seg sammen med noen som helst.

Det samme standpunkt har de fleste politikere i Øvre Eiker landet på, men befolkningen synes å være mer i tvil om den saken. I hvert fall var det klare signaler på onsdagens møte at en felles Eiker-kommune kanskje ikke var så galt like vel.

Det er laget en sårbarhets- og mulighetsanalyse i samarbeid med kommunene i Drammensregionen. Sande har gjennom en folkeavstemming ved høstens valg, sagt nei til sammenslåing, og samtalene med dem legges derfor på is - i hvert fall foreløpig.
Men resten av regionen skal snakke mer sammen på politisk nivå, for å finne ut hva som er best for det som kalles vår «hverdagsregion». Det er den regionen vi bor, jobber og ferdes i på fritiden.



Mona-Lisa Lieng fra Vestfossen var hyret inn for å få en myk start på møtet gjennom sang og gitarspill.


430 kommuner
Jan Erling Klausen ved Universitetet i Oslo mente regjeringen hadde som mål å gjøre det meste større og viste til politireform, satsing på større bruk i landbruket og ikke minst kommunereformen. Han var ikke sikker på at det var like fornuftig.

For Nedre Eiker mente han at størrelsen på kommunen var helt grei og ikke noe argument for å slå seg sammen med andre. Derimot mente han at økonomien til kommunen kunne bli bedre - også skattemessig, ved en sammenslåing.

Han viste til at Nedre Eiker er på den såkalte Robek-lista sammen med Svelvik som de to eneste kommunene i distriktet. Svelvik har innsett at de må gjøre noe og har skrevet en intensjonsavtale med Drammen om å danne en ny kommune sammen.

Stokke, Andebu og Sandefjord er de eneste kommunene i landet som så langt har vedtatt å gå sammen i en ny kommune. Ellers går det meget tregt, ifølge statsviteren.

Karlsen viste til kommunereformer i både Finland og Danmark. Førstnevnte gikk fra 416 til 304 kommuner, mens Danmark gikk mer dramatisk til verks og reduserte fra 270 til kun 98 kommuner.

Baksiden av den medaljen er et demokratisk underskudd der antall politikere pr. innbygger har gått radikalt ned. Men han mente det ikke var udelt negativt med større regioner.



Det var 38 personer som kom til folkemøtet i Krokstadelva onsdag kveld. Men de var til gjengjeld engasjerte og stilte mange kvalifiserte spørsmål og kom med mange innspill.


Mange faktorer
24.155 innbyggere er hva Nedre Eiker teller i dag. I en storkommune med til sammen åtte av dagens kommuner, blir antallet 180.000. Det er ventet å stige til 240.000 innen 2040. Folketallet i Nedre Eiker øker mer enn gjennomsnittet i regionen, og det gir dem mange utfordringer. Ikke minst på grunn av at 40 prosent av arbeidstakerne pendler ut av kommunen hver dag.

Det koster i utgangspunktet ikke kommunen noe, men tar vi hensyn til skattefradragene disse får for reiseveien, blir det plutselig kostbart å ikke ha mer en 60 prosent egendekning på arbeidsplasser.

Dessuten er det flest unge familier med barn som flytter inn og disse har langt mindre inntekt enn de godt voksne ekteparene som nå flytter ut av kommunen. Det betyr enda en minus i skatteregnskapet.



Her sitter (f.v.) Ragnfrid Lien, Marianne Haugen, Kari Gladhus Eknes og Marianne Fossen og diskuterer hva slags innvirkninger en kommunereform kan få for Nedre Eiker.


Stort engasjement
Koordinator for kommunereformarbeidet i Nedre Eiker, Berit Bakkane, inviterte på møtet i går til gruppearbeid blant de frammøtte. Det ble vist stort engasjement og mange kvalifiserte synspunkter og ikke minst innspill fra salen.

I motsetning til sine lokale politikere, var det overraskende mange som var positive til nye løsninger og til større enheter, og selv en sammenslåing med Øvre Eiker var ikke utenkelig for flere.

Folk var opptatt av at kommunen fikk nok kompetente folk, at det var likeverdige tilbud, at det var like priser på tjenester i et større distrikt og at det ble mulig på bruke tjenester på tvers av gamle kommegrenser.

På minussiden ble det kommentert større avstander til tilbudene, manglende lokalkunnskap, samt at det kan lettere å bli overkjørt i en stor kommune.