I dag vet forskere mye om årsaken til mikroplast i naturen, men hvor stort er omfanget, og hva er konsekvensene av plastforurensning? Det trenger vi mer kunnskap om.

Forskere skal få hjelp av tusenvis av elever på alle trinn over hele landet som «medforskere» i forskningskampanjen Jakten på mikroplasten.

- Barna er de som virkelig kommer til å kjenne på miljøproblemene vi som samfunn står overfor. Jakten på mikroplast er derfor viktig fordi det kobler de store miljøproblemene til barnas hverdag og barnas eget lokalmiljø. Jeg håper dette vekker et livslangt engasjement for miljøet og for forskning, sier forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Plastforsker Marte Haave håper prosjektet skal gi verdifulle data og ny kunnskap om miljøproblemet mikroplast.

- Forskningsprosjektet vil gi både elever og oss forskere mer kunnskap om mikroplast i våre nærmiljøer. Jeg håper også at dette gjør at barn reflekterer rundt hvordan vi alle bidrar til forurensing fra plast og mikroplast, sier Haave, som til daglig jobber ved forskningsinstituttet NORCE.

I Eiker-bygdene er det elever fra Killingrud Ungdomsskole, Ormåsen Barneskole, Røren Barneskole, Skotselv Barne- og ungdomsskole, samt Vestfossen Ungdomsskole. Sistnevnte gjennom klassen som kalles Forskning i praksis.

Sammen med Forskningsrådet og Miljolare.no har Haave vært med på å utforme forskningskampanjen, og det er hun som skal bearbeide og tolke dataene som kommer inn.

Jakter på mikroplastjakt med lupe
I Jakten på mikroplasten skal elevene velge et område ved skolen som de skal undersøke. De skal samle inn synlig plast, ta prøver fra bakken og deretter filtrere ut og studere de minste bitene; mikroplasten. Mikroplast er betegnelse på plastbiter som er mindre enn 0,5 cm.

- Jo bedre utstyr elevene har, jo bedre kvalitet vil det være på dataene vi får inn. De som har stereoluper eller utstyr som forstørrer 30 ganger eller mer, vil finne flere og mindre biter enn de som kun har forstørrelsesglass. De med gode luper kan se bitte små, ofte fargerike, biter av plast. Hvor mange som finner mikroplast og hvor den kommer fra, er noe av det vi ønsker å få svar på, forteller Haave.

Dekkpartikler, biter av engangsemballasje fra mat og godteri, fra leker og sportsutstyr, kunstgressbaner og klesfibre er noen av de kjente forurensningskildene som barn og ungdom kanskje vil kjenne igjen. Når prosjektet er ferdig, får klassene en forskningsrapport fra egne og andres funn, som kan brukes videre i undervisningen.

Forskningsrådet arrangerer Forskningskampanjen hver høst i forbindelse med den nasjonale forskningsfestivalen Forskningsdagene. Forskningskampanjen er et folkeforskningsprosjekt der elever hjelper forskere ved å gjennomføre store undersøkelser over hele landet.



Elever fra 6A på Krohnengen skole startet Jakten på mikroplasten sammen med forsknings- og høyere utdannings minister Iselin Nybø og forsker Marte Haave.