![]() |
|
|
Fart og førerfeil bak de fleste dødsulykker Av Redaksjonen, 05.07.13 Manglende førerdyktighet og for høy fart er blant de viktigste medvirkende faktorene til at folk dør i trafikken. Statens Vegvesens undersøkelser av alle dødsulykker i 2012 slår fast at møteulykker og utforkjøringer er de mest vanlige ulykkestypene.
- I kampen mot trafikkdøden er kunnskap vårt viktigste våpen. Dette fakta- og analysegrunnlaget gjør at vi kan følge utviklingen, foreslå effektive og målrettede trafikksikkerhetstiltak på veinettet, gjøre endringer i lovverket og påvirke opplæringssystemet og trafikantatferden, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen.
Egne analysegrupper Vegvesenet rykker ut på alle dødsulykker med egne analysegrupper. I 2012 rykket erfarne ulykkesundersøkere ut på 139 dødsulykker med 145 omkomne. Siden ordningen med ulykkesanalyser ble etablert i 2005, er til sammen 1.548 dødsulykker med 1.688 omkomne blitt analysert. Vegdirektøren mener at analysene gir grunnlaget for tiltak både på kort og lang sikt. Han er opptatt av målrettet innsats der potensialet er størst og der tiltakene virker. - Farten må ned. Folk må bruke sikkerhetsutstyr. Vi vil fortsette arbeidet med etablering av midtrekkverk for å hindre møteulykker. I tillegg må vi arbeide systematisk med å utbedre sideterrenget for å gjøre utforkjøringsulykkene mindre fatale. 145 trafikkdrepte i 2012 er det laveste tallet på over 60 år. Men det er samtidig 145 for mange, sier Gustavsen. ![]() Førerudyktighet dominerer Manglende førerdyktighet har vært en medvirkende årsak i 6 av 10 dødsulykker. Det er ofte et resultat av uoppmerksomhet eller liten erfaring og kunnskap. Det kan blant annet føre til uansvarlig atferd og feilvurderinger. Tallene viser viktigheten av å være fullt konsentrert i trafikken. Kjøring i ruspåvirket tilstand er dessverre også en gjenganger når vi skal forklare hvorfor det skjer dødsulykker. I 1 av 4 dødsulykker har føreren vært påvirket av alkohol, narkotika, medikamenter eller kombinasjoner av disse. Andelen av ulykker knyttet til trøtthet og sovning bak rattet har også økt. Positiv utvikling Høy fart etter forholdene er også en hyppig medvirkende faktor, men her har det vært en klar nedgang fra tidligere: I 2007 medvirket høy fart til halvparten av alle dødsulykkene, mens tilsvarende tall i 2012 er 3 av 10. - Dette stemmer med registrert nedgang i gjennomsnittsfarten på veinettet. Selv om gjennomsnittsfarten har gått ned, er likevel ekstremfart representert i om lag 11 prosent av alle dødsulykkene. Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er sterkt og godt dokumentert, sier Gustavsen – som mener nedsatt fartsgrense på ulykkesutsatte strekninger, strekningsvis-ATK og fartskampanjen har bidratt positivt til denne utviklingen. Det er en klar og tydelig nedgang i antall drepte unge (under 25 år) i trafikken. I 2008 omkom 81 unge i trafikken, mens det i 2012 var sunket til 30. Også i den eldste aldersgruppen (70 år og eldre) er det færre omkomne, og antall er halvert siden 2008. Utfordringer Ulykkesanalysen avdekker også at norske bilister slurver med bilbelte. 4 av 10 omkomne personer i bil brukte ikke bilbelte, til tross for at tellinger viser at om lag 95 prosent av alle førere bruker bilbelte. - Selv om ulykkesutviklingen går rette veien, har vi fortsatt mange utfordringer framover. Møteulykker og utforkjøringsulykker utgjør over 70 prosent av alle dødsulykker, men vi vil også følge utviklingen blant fotgjengere og syklister nøye, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. ![]() « Tilbake |
![]() |
MENINGSMÅLING ![]()
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|