Kommunestyrets viktigste jobb for året er unnagjort. Onsdag ettermiddag vedtok politikerne i Øvre Eiker neste års budsjett. Men det skjedde ikke uten mange politiske sverdslag og ulike syn på hvordan kommunens økonomisk utfordringer skulle løses.

Det er heller ikke veldig vanlig at opposisjonen nekter å stemme for et samlet budsjett etter at deres egne forslag hadde falt under avstemmingen. Men det skjedde altså i år igjen, slik det gjorde i fjor.

Saksordfører for budsjettbehandlingen var Senterpartiets Knut Kvale. Han beskrev året som snart er over, som turbulent rent administrativt og at en presset økonomi krevde budsjettdisiplin i alle ledd i kommunen. Men han var ikke så bekymret for gjeldssituasjonen i kommunen som mange andre. Han hadde sjekket litt med andre kommuner, og Øvre Eiker har en lavere gjeldsgrad enn mange sammenlignbare kommuner.

Helse og omsorg
Som tidligere kjent er det helse- og omsorgssektoren som må ta de største kuttene da det er de som sprengt budsjettene mest. Men en ny analyse viser at det kan være mange millioner å spare ved å jobbe smartere. Selv om rapporten ikke var oppe til behandling i dag, ble det klart at de fleste politikerne hadde tro på at det lot seg spare mye på dette feltet.

AP, SV og SP var uenige med posisjonen (H - FrP og KrF) om pengebruken på en rekke områder av mer symbolverdi. De foreslo blant annet å gjeninnføre 5-dagers leirskole. De ville ha fullfinansiering av gratis hall- og baneleie for ungdom under 19 år og de ville kutte ut egenandelene ved trygghetsalarm, for å nevne noe.

Det mest oppsiktsvekkende forslaget var imidlertid å instruere Øvre Eiker Energi til å gi seks millioner i utbytte i stedet for fem millioner slik styret her har varslet. Det vakte reaksjoner fra flertallspartiene.

Opposisjonen ville dessuten øke lånerammen for startlån med hele 10,5 mill. kroner. Dette ville ikke koste kommunen noe, mente de.

I posisjonens forslag, som naturlig nok ble vedtatt, var det lagt opp nye sparetiltak og budsjettposter med påplussinger. Selv om ikke det var mye penger, mente Inger Solberg (H) at politikerne heretter kunne betale for bredbånd hjemme av egen lomme. 147.600 kroner spart.

Kutt i administrative tjenester på linje med kutt i tjenester til befolkningen gir ytterligere 730.000 kroner. Med henvisning til rapporten om helse- og omsorg, mente hun at de kunne spares minst én million til i dette området.

Når hun så tok med et udisponert overskudd på én million kroner, så hadde posisjonen 2.887.600 kroner til nye formål. De brukte dem til å øke tilskudd til frivilligheten med 800.000. Ekstra tiltak til barn og unge og Ung jobb fikk 200.000 kroner og psykisk helse ble styrket med vel 227.000 kroner.

I tillegg ville de styrke grunnskolen med 1,4 mill. kroner. Noen andre mindre tilskudd fikk de også plass til og kultursektoren gikk styrket ut med 150.000 kroner. Dermed var alle innsparingene brukt opp til nye formål.

Fra debatten
Gard Firing (AP) sa i sitt innlegg at posisjonens forslag var for valgkampforslag å regne og at det ikke var mulig å spare ytterligere én million innen helse- og sosial. Han mente også at dette var en bevisst underbudsjettering, og sa at dette ikke var lovlig.

Freddy Berg (SV) sa at Øvre Eiker var en av få kommuner som tok betalt for trygghetsalarmene og at det i tillegg var ekstra dyrt da disse krevde fastlinje. Han mente det måtte finnes bedre løsninger.

Hans Kristian Sveaas (H) tok til motmæle overfor AP og deres forslag om å øke utbytte fra energiselskapet. Han minte om at det var styret i selskapet som vedtok utbytte.

Kristoffer Røren (SP) synes det var interessant med én million til frivilligheten, men manet til edruelighet i det kommende valgåret. Han sa også at det var viktig å ikke kutte for mye nå, men prioritere lovpålagte oppgaver framfor ikke lovpålagte.

Adrian Tollefsen (H) mente det var høyst uryddig av AP å komme med forslag om å øke utbyttet til energiselskapet nå. - Dette burde kommet langt tidligere på året slik at styret i selskapet kunne ta stilling til dette, sa han.

Tollefsen mente det var mulig å spare betydelige summer i helse- og sosialbudsjettet som er på 330 mill. kroner.

Kjell E. Grønbeck (KrF) minte om at de nå kranglet om småpenger i et budsjett på over én milliard. Han ønsket heller ikke å angripe sine politiske motstandere med beskyldninger om uansvarlighet. Det roet ned ordbruken i debatten betraktelig.

Budsjettet ble vedtatt med 21 stemmer - mot opposisjonens 16 stemmer.