Fylkestinget vedtok å opprettholde tilbudet om medier og kommunikasjon på Rosthaug VGS. (Foto: Buskerud Fylke)

---

Over hundre tilhørere var til stede da fylkestinget i dag behandlet saken om fremtidig skoletilbud i fylket. Debatten dreide seg først og fremst om prioritering av utdanningsprogrammene for naturbruk og medier og kommunikasjon. Det var stort sett enighet om hovedlinjene når det gjaldt hvilke studietilbud elevene i Buskerud skal få i fremtiden.

Det samme gjelder enighet om å prioritere utdanning høyt i årene som kommer. Det var kun i saken om naturbruk som ikke fikk enstemmig vedtak.

Medier og kommunikasjon
Fylkestinget gikk enstemmig inn for at studieprogram for medier og kommunikasjon opprettholdes som i dag på Røyken, Åssiden, Rosthaug, Hønefoss og Gol videregående skoler. Det tas initiativ mot sentrale myndigheter for å drøfte en evaluering av tilbudet, samt å drøfte dette studieprogrammets tilhørighet fra yrkesfaglig til studieforberedende.

Naturbruk
Anne Sandum (AP) fremmet forslag fra AP, V, SP og SV som ble vedtatt med 22 mot 21 stemmer. Vedtaket ble at utdanningsprogrammet for naturbruk utredes videre, men lokalisert til færre skoler i Buskerud der hovedfokus må være et best mulig læringsutbytte. Rosthaug VGS er den skolen som er mest sannsynlig å få denne linja.

Kongsberg VGS, avd. Saggrenna, vurderes med en fortsatt skogbrukslinje med vekt på skogsentreprenørvirksomhet og skogpleie.

Videre skal det utredes et naturbrukstilbud ved Ål VGS, avd. Lien, inn i en fjellregionstrategi.

Ønsker mer offensiv satsing
Dag Fjell Edvardsen (H) kom med et tilleggsforslag på vegne av H, KrF og FrP der han oppfordret fylkestinget til å tenke mer offensivt når det gjelder utdanningstilbud der alle grupper blir sett og hørt. - I den sammenheng bør man også tenke mer på å finne gode samarbeidsløsninger med kommunene og næringslivet, sa Edvardsen. Forslaget ble enstemmig vedtatt som følger:

Det er viktig for utforming av videregående opplæring i Buskerud at tilbudet reflekterer at befolkningssammensetingen i dag ikke er den samme som for 30 år siden. For eksempel finnes det mange voksne menn og kvinner med innvandrerbakgrunn som vil kunne etterspørre formalkompetanse i et yrkesfag og bedre mestring av norsk. Det er også i denne sammenheng viktig å samarbeide med andre aktører, inkludert næringsliv og kommuner, slik at viktige betingelser som lærlingplasser er tilfredsstillende.

Fylkestinget ber derfor om å få forelagt seg en sak hvor mulighetene for å bedre skoletilbudet i forhold til temaene nevnt over er utredet.