2018 ble et år med gode tall for husdyrbranner, og holder en positiv utvikling som nå har vart siden 2015. Norske bønder har selv bidratt til å snu den svært negative trenden og nå skal samme oppskrift brukes for å ta grep om boligbranner, som fortsatt øker.

Totalt ble det registrert 134 branner i driftsbygninger med forsikringsutbetaling over 100.000 kroner i 2018. Dette er på samme nivå som 2017, som var beste resultat på 10 år. I ni av brannene var det husdyr som mistet livet. Dette er fortsatt ni for mye, men tilbake i 2014 var det 30 husdyrbranner.

Øker i Buskerud
I Buskerud var det i fjor fem branner i driftsbygninger. Det ga en erstatningsutbetaling på 5.894.989 kroner. Det er riktignok en økning fra året før i antall kroner, men antall branner gikk ned med tre fra åtte i 2017.

Situasjonen er derimot en helt annen når det gjelder bolig i tilknytning til landbruket. Her var det hele 15 branner i fjor og det er nesten en dobling fra året før da det var åtte.

Også erstatningsutbetalingene har skutt i været her. Mens det ble betalt ut vel 12,8 mill. kroner i 2017, ble det i 2018 utbetalt vel 31,6 mill. kroner.

For hele landet snakker vi om erstatninger på 328,2 mill. kroner for delt på 198 branner i bolighus.

God innsats gir resultater
Etter at en spesialtilpasset el-kontroll for landbruksbygg ble utviklet og tatt i bruk, har antallet branner i husdyrbygg gått betydelig ned.

- Norske bønder har vært flinke til å ta i bruk ny el-kontroll med elektrotermografering. Dette har avdekket store mengder brannfarlige el-feil, som har blitt utbedret. Det fortjener næringa honnør for, sier Pål-Arne Oulie, styreleder i Landbrukets brannvernkomité.

Og det var bøndene selv som gjorde det mulig å gripe an brannutfordringene. Siden brannetterforskningen i Norge ikke prioriterer landbruksbranner, var «brannårsak ukjent» forklaring på to av tre landbruksbranner i myndighetenes brannstatistikk. Dette ga lite konkret å jobbe mot.

Bøndene ga svaret
For å finne brannårsakene i landbruket, gjennomførte Landbrukets brannvernkomité en branntilløpsundersøkelse i 2010. Siden de aller fleste branner starter med små branntilløp, og de fleste av disse igjen slukkes av bonden selv før større skade oppstår, ga dette mulighet å få et mer nøyaktig bilde av brannårsaker.

Til sammen 2.600 bønder bidro og det ble rapportert om 108 branner og branntilløp, som ga et tydeligere bilde. Nærmere 50 prosent av branntilløpene hadde sammenheng med elektrisk installasjon og ytterligere 20 prosent hadde sammenheng med elektrisk utstyr.

Avdekker flere brannfarlige el-feil
Det ble så gjennomført et pilotprosjekt med el-kontrollører sertifiserte for næringsbygg og elektrotermografering i 2013 - det vil si bruk av infrarødt kamera for å kunne se varmgang. Og det viste et skremmende bilde.

- Vi oppdaget at el-kontrollformen som til da var benyttet i landbruksbygg i for liten grad avdekket brannfarlige feil. Og 60 prosent av de alvorlige brannfarlige feilene som ble avdekket med den nye kontrollformen kunne spores tilbake til elektrikerfeil, forteller Oulie.

Fra 2014 er det satset på sertifisering av el-kontrollører innen el-kontroll i landbruksbygg, og over 10.000 gårdsbruk har hittil gjennomført el-kontroll «landbruk» med elektrotermografering. Store mengder brannfarlige feil er blitt avdekt og utbedret. Det er hovedforklaringen til den positive utviklingen i landbruksbranner.

Ber om bøndenes hjelp igjen
Det som ikke er positivt i 2018 er utviklingen i boligbranner i landbruket. Nå vil Landbrukets brannvernkomité igjen be om bøndenes hjelp til å avdekke brannårsakene. Derfor sendes det nå ut en ny branntilløpsundersøkelse der det oppfordres til å bidra med å sende inn egne opplevelser med branntilløp.

Presis informasjon om årsaker vil gi mulighet for å iverksette effektive tiltak og snu den negative trenden på boligbranner, slik det ble gjort for driftsbygninger