Omkring 400.000 personer har i dag en form for funksjonsnedsettelse. For svaksynte eller hørselshemmede kan det for eksempel være vanskelig å få tilgang på den samme informasjonen som andre velgere. Manglende tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser kan dermed by på problemer for deres rett til politisk deltakelse, både i forkant og på selve valgdagen 9. september.

Det er en menneskerett for personer med nedsatt funksjonsevne å delta i demokratiske valg på lik linje med andre. Valgloven og valgdirektoratet stiller krav om at selve stemmegivningen skal være tilgjengelig for alle. En forutsetning for reell utøvelse av stemmeretten er at det finnes tilgjengelig informasjon om hva man stemmer på. Her er det en rekke politiske partier som har en jobb å gjøre.

Å finne og å lese partiprogram på nett kan være en krevende øvelse for eldre eller synshemmede. Før stortingsvalget 2017 rapporterte Direktoratet for forvaltning og ikt (DIFI) om manglende universell utforming i valgkampanjer overfor velgergrupper med nedsatt mobilitet, syns- eller hørselshemming. Hver tredje undersøkelse av nettsidene til stortingspartiene møtte ikke minstekravene til universell utforming.

Hørselshemmedes Landsforbund har nylig telt 80 kommunestyresaler uten høyttalere og 150 uten teleslynge. Videre kan vi jevnlig lese i lokalmedia om politiske møter avholdt i lokaler som ikke er tilgjengelige for personer i rullestol, eller om møter som har blitt avholdt uten døvetolk.

En menneskerett å delta politisk
I 2013 forpliktet Norge seg til å følge FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). CRPDs artikkel 29 stiller blant annet krav om at lokaler, utstyr og materiell som benyttes i forbindelse med valg skal være tilgjengelige og enkle å forstå og bruke. Det betyr for eksempel at partiprogrammer og informasjon om politiske kandidater må kunne forstås av både svaksynte og hørselshemmede.

I tillegg skal det arbeides aktivt for å fremme et miljø der personer med nedsatt funksjonsevne kan delta politisk på lik linje med andre.

Da Norge ble hørt i FN i mars i år, uttrykte CRPD-komiteen sterk bekymring for lav representasjon og deltakelse av personer med funksjonsnedsettelser i folkevalgte og offentlige organer.

Både eldre og andre med nedsatt funksjonsevne er underrepresentert i kommunestyrene. Slik mister de førstehåndserfaring og kanskje den viktigste kunnskapen om lokale forhold for funksjonsnedsatte. Desto viktigere blir det å inkludere disse i demokratiske prosesser slik at deres interesser blir ivaretatt.

Bedre lokal representasjon
Kommunene har også et menneskerettslig ansvar for å tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta politisk.

Til høsten trer den nye kommuneloven trer i kraft. Den pålegger alle kommuner å ha egne råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Disse skal ha rett til å uttale seg i saker som gjelder dem. Ettersom det tidligere var frivillig å opprette slike råd, vil den nye loven bidra til bedre inkludering og demokratisk deltakelse lokalt.

I dag er det kun rundt halvparten av de eksisterende rådene for personer med funksjonsnedsettelse som ledes av en person med nedsatt funksjonsevne. De er også ulikt organisert i kommunene, som kan gi store variasjoner i hvordan rådene fungerer i praksis.

Alta kommune er et eksempel til etterfølgelse. Der ligger rådet under rådmannen. Rådet gis mulighet for innspill i all kommunal planlegging av betydning for mennesker med funksjonsnedsettelser, godt hjulpet av en deltidsansatt sekretær. Dette har styrket rådets funksjon og kunnskap om de lokale forholdene i Alta.

Sterkere demokratier
Å anerkjenne personer med funksjonsnedsettelses vilje og kapasitet til å bidra i politiske prosesser og valg, er grunnleggende for å sikre deres rett til samfunnsdeltakelse.

Partier og kommuner som tar tilrettelegging og tilgjengeliggjøring på alvor vil også bidra til at flere stemmer slipper til, og med det et sterkere og mer inkluderende demokrati.

Adele Matheson Mestad
direktør i NIM