Det er store variasjoner i den polititjenesten som tilbys befolkningen. Og analysen konkluderer med at politiet verken er godt nok organisert eller rustet for å møte den kriminaliteten vi står overfor.

En knusende dom
Utvalget trekker særlig fram to årsaker til denne situasjonen. For det første at politiet ikke har hatt rammevilkår for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten på en måte som best mulig svarer til oppgavene. Og for det andre at politiet ikke selv har evnet å utnytte de muligheter som faktisk finnes. Den første årsaken er et politisk ansvar, den andre er politiets ansvar.

Etter fire år som medlem av justiskomiteen har jeg blitt godt kjent med norsk politi. Jeg har møtt hundrevis av stolte, dedikerte og motiverte tjenestemenn og -kvinner. Døgnet rundt, året rundt jobber de for vår trygghet. Det skal vi være takknemlige for!

Men analysen viser altså at det er en lang vei fram til at politiet leverer den kriminalitetsbekjempelsen samfunnet forventer. Et lite knippe eksempler fra analysen viser at av 11.500 politifaglig ansatte i politidistriktene jobber kun 5.150 (45%) med kjerneoppgavene.

Videre kan vi lese at det i hele 10 av landets 27 politidistrikt kun er to årsverk eller mindre som er avsatt til kriminalitetsforebyggende arbeid, et prioritert satsningsområde. Det er 354 tjenestesteder (lensmannskontorer og politistasjoner), men kun 23 prosent av disse har en teoretisk mulighet til å ha en døgnbemannet politipatrulje.

Politisk ansvar
De rød-grønne har hatt regjeringsmakt i åtte år, med flertall i Stortinget hele tiden. Åtte år er lang tid, med mange muligheter til å foreta nødvendige endringer. Disse mulighetene har ikke regjeringen benyttet. Den knusende konklusjonen til Røksund-utvalget er nemlig ikke overraskende, for signalene har vært mange - gjennom flere år. Men i stedet for å gå løs på en krevende effektivisering av politiet, har regjeringen prioritert å presentere glansbilder.

Høyre har tre ganger fremmet forslag om å utarbeide en politistudie, slik vi nå omsider har fått. Første gang var i 2008. Den gangen ble forslaget avfeid av justisminister Storberget med at regjeringen bevilget rekordmye penger til politiet og at det ble utdannet flere politistudenter. Og ikke nok med det, Storberget konkluderte:

«Vi trenger kunnskap og analyser om hvordan vi utvikler norsk politi. Men vi vet sannelig mer enn nok om de utfordringene vi står overfor».

Samtidig mottok Høyre stadig flere urovekkende signaler om at tilstanden for norsk politi slett ikke var så rosenrød som regjeringen yndet å skryte av. Vi fremmet derfor forslaget om en politistudie for annen gang, i 2010. Denne gangen orket justisminister Storberget knapt å debattere saken, og konkluderte:

«Jeg skal være så kort som mulig, fordi jeg står ved det samme standpunktet som jeg presenterte for Stortinget i 2008 da et parallelt forslag var oppe».

Så får vi 22. juli 2011 og virkeligheten eksploderer
Kort tid etter terroren fremmet vi forslaget om en politistudie for tredje gang, for at Stortinget kunne samle seg om en systematisk studie og analyse av hva som må bli bedre i politiet. Nå er det Faremo som er justisminister, og hun avviste forslaget med at:

«... her er det ingen «quick fix». Jeg tror derfor at både resultatreformen og samfunnssikkerhetsmeldingen gir oss et godt grunnlag, sammen med langtidsplanen for Forsvaret, for å diskutere de utfordringene som politiet står overfor».

Regjeringen har full kontroll og oversikt, mener hun. Men 17. august 2012 kom Gjørv-kommisjonens rapport, som dokumenterte det motsatte.

Angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere. Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha vært iverksatt.

Glansbildene er borte
Og i november 2012 innser justisministeren at Høyre har hatt rett hele tiden. Hun ber om å få en politianalyse. Analysen legges fram 19. juni 2013. Funnene i analysen er knusende og de foreslåtte tiltakene er krevende.

Da har det gått over fem år siden Høyre fremmet første forslag om en tilsvarende analyse. Dette er historien om de tapte muligheter og de manglende initiativ.

Hvorfor ville ikke regjeringen vite? Det svaret får vi nok ikke. Men dette viser at det er på tide med mer gjennomføringskraft, også i justisdepartementet. Vi trenger en ny regjering som legger større vekt på innholdet i justispolitikken, ikke på innpakningen.

For Høyre er det avgjørende at endringene som skal gjennomføres i politiet fører til at politiet fortsatt er tilstedeværende i lokalsamfunnene, at det blir mer tid og ressurser til forebyggende arbeid, påtale- og etterforskningsmiljøer i toppklasse og bedre beredskap.

Høyre er utålmodige etter å skape mer politikraft og bedre polititjenester for landets befolkning!

Anders B. Werp
stortingsrepresentant
Buskerud Høyre