Luftambulansetjenesten utgjør en sentral ressurs på rasområder med hensyn til søk, medisinsk behandling, organisering av innsats og rask transport fra skredområdet til behandlingssted.

Denne vinteren har allerede 10 personer omkommet i snøskred. I fjor vinter omkom ni personer.

– De siste årene har vi hatt en økning i antall omkomne, og mye skyldes nok økt ferdsel i fjellet, sier Fossedal.

Statistisk og historisk sett har det i gjennomsnitt omkommet 4-5 mennesker i snøskred i Norge hver vinter. Langt flere blir tatt av ras, men overlever ved hjelp av andre eller klarer å komme opp av snøen på egen hånd. Tiden du har til å redde noen opp av snøen er liten.

– Dersom den skredtatte blir funnet og gravd ut innen 15 minutter, er det stor sannsynlighet for at vedkommende overlever. Etter 45 minutter er sannsynligheten for overlevelse redusert til 25 prosent. Siden redningsarbeidet er så tidskritisk er såkalt «kameratredning» nærmest helt avgjørende i skredulykker, understreker Fossedal.

Snøskred oppstår vanligvis fordi et svakt i lag i snødekket kollapser. Snøen oppå det svake laget mister festet til underlaget og glir dermed ut. Snøskred skjer vanligvis i terreng som er mellom 25 og 55 grader bratt.

– På generell basis er kombinasjonen av kraftig vind og mye nedbør i form av snø et faresignal. Hører du drønn i snøen eller ser skred i fjellet er det et åpenbart tegn på at man kan forvente flere skred i området. I tillegg til bratt terreng med 25 grader helling bør trange bekkedaler unngås, sier Fossedal.

– Den viktigste du kan gjøre for å unngå skredfarlige situasjoner er å ha kunnskap til å identifisere skredfarlig terreng og gå inn på www.snoskred.no for å få oppdatert informasjon, avslutter Fossedal.

Skal du ferdes i skredfarlige områder må du ha følgende utstyr i sekken:
1. En spade som er stor og bred.
2. En søkestang som er minst 2,6 meter lang.
3. Førstehjelpsutstyr.
4. Skredsøker (sender og mottaker). Sett deg godt inn i hvordan utstyret fungerer.