I Norge er det cirka 1.000 bønder som jobber med egg og hvitt kjøtt. Gjennom disse tilsynene har Arbeidstilsynet vært på tilsyn hos omtrent 10 prosent av næringa, der det var særlig lagt vekt på kjemisk og biologisk helsefare. Hensikten med tilsynene var å kontrollere om det var satt i verk tilstrekkelige tiltak for å redusere risikoen for luftveisplager og hudplager ved arbeid med fjørfe.

Reaksjon i nær 7 av 10 tilsyn
Nesten halvparten av fjørfebøndene hadde mangler når det gjaldt kartlegging og risikovurdering av støv, gass og informasjon om slik eksponering. Det ble avdekt brudd i omtrent halvparten av virksomhetene når det gjaldt kartlegging og risikovurdering av støv og gass, og informasjon om slik eksponering. Det ble gitt reaksjon i 67 prosent av tilsyna, de fleste som vedtak om pålegg. I tre tilsyn var det nødvendig med vedtak om tvangsmulkt for å få fjørfebøndene til å oppfylle pålegga.

- Funnene viser at det fremdeles er behov for oppmerksomhet på luftveisplager i fjørfeholdnæringen, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, Anne Marie Lund Eikrem.

Det som ikke er på plass hos flere av virksomhetene er blant annet:

• Kartlegging og risikovurdering.
• Tilstrekkelige risikoreduserende tiltak.
• Informasjon og opplæring til arbeidstakere.

Bønder særlig utsatt for luftveisplager
En studie gjort av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viste at hele 14 prosent av norske husdyrbønder har kols. Sammenlignet med yrkeskollegaer som driver med planteproduksjon, har husdyrbøndene 30 prosent høyere forekomst av kols.

Lufta i fjørfehus er ofte forurenset av støv som kommer fra dyrene, strø, fôr og ekskrement. Fjørfebønder kan derfor puste inn store mengder støv i arbeidet. Finstøvet inneholder et mangfold av biologiske komponenter, som bakterier, soppsporer, midd og allergen som igjen kan føre til betennelser og sykdom i lunger og luftveier. Fjørfebønder kan også bli eksponert for ammoniakk som blir dannet ved kjemiske reaksjoner i dyreekskrement. Ammoniakk kan i lave konsentrasjoner irritere øyne, nese og øvre luftveier. I tillegg blir det ofte brukt helsefarlige kjemikalier til rengjøring.

Hva kan vi gjøre?
Bortsett fra at de som jobber med fjørfehold bør ta jevnlige og målrettede helseundersøkelser, er det viktig med gode ventilasjonsanlegg i fjøsene.

Rengjøringsmetoder som minimerer støv, er også et viktig tiltak. Tilsynene viste at grovrengjøringen blir gjort på mange ulike måter. Noen av metodene er særlig uheldige med tanke på oppvirvling av støv. Dette gjelder for eksempel bruk av trykkluft, løvblåser eller bruk av kost, spade og trillebår. Flere av de besøkte virksomhetene brukte disse metodene. Av de bedre metodene inspektørene så, var bruk av industristøvsuger, som minimerer dannelsen av støv.

Bønder er utsatt for støv – ikke bare på åkeren under tresking, men også fjørfebønder har store plager og er overrepresentert når det gjelder blant annet kols. (Illustrasjon)