- Det er grunn til å være på vakt også i 2018, selv om realøkonomien bedret seg i 2017, sier Siv Hjellegjerde Martinsen, som er administrerende direktør i Lindorff.

Inkassostatistikken viser at misligholdt beløp har økt med 41 prosent i løpet av de siste tre årene. Antall skyldnere har vært om lag uendret i den samme perioden, noe som innebærer at størrelsen på inkassogjelden øker for hver person som har en sak som går til inkasso. Dette går frem at den nyeste utgaven av Lindorffanalysen.

- Denne utviklingen så vi også i forkant av og under finanskrisen. Isolert sett tilsier dette at tapene vil øke på kort sikt, sier Hjellegjerde Martinsen.

Økt offentlig pengebruk, fortsatt lave renter, gunstig kronekurs og økt internasjonal etterspørsel har bidratt til at veksten i norsk økonomi igjen er på vei opp og arbeidsledigheten er på vei ned.

- På lang sikt er dette gode nyheter for utviklingen av mislighold. Men utviklingen i inkassogjelden, antall inkassosaker blant kredittkort og noen andre faktorer gjør at vi likevel ser noen faresignaler, sier Hjellegjerde Martinsen.

Gjeldsgrad og boligpriser
I gjennomsnitt har norske husholdninger en gjeld på i overkant av 220 prosent av disponibel inntekt. Gjelden er imidlertid ikke jevnt fordelt, og enkelte husholdninger har dermed en gjeldsgrad som er langt over gjennomsnittet.

Selv om boligprisene har fått et løft i inngangen på 2018, falt de gjennom 2017. Fallende boligpriser reduserer husholdningenes inntekter, noe som igjen øker misligholdet. I tillegg reduseres kredittilgangen når boligprisene faller. Boligprisveksten har blant annet blitt påvirket av at Boliglånsforskriften fra januar 2017 og kan ha gitt redusert tilgang på kreditt.

Dersom boligprisveksten lar vente på seg og kredittilgangen til husholdningene reduseres for raskt, får husholdningen liten tid til å tilpasse seg. Dette vil øke betalingsproblemene i husholdningssektoren.



- Det som er viktig, er ikke å la regninger og henvendelser ligge urørt. Ta kontakt med enten leverandøren eller inkassoselskapet. Det gir deg mulighet til å ta tak i situasjonen. Det finnes ofte en løsning, for eksempel i form av en nedbetalingsavtale eller lignende. Et annet tips er å betale de små kravene først, slik at du unngår gebyrer på dem, sier Siv Hjellegjerde Martinsen.

Økte renter
Rentene har vært lave over en lengre periode. På tross av dette økte husholdningenes rentebelastning i løpet av fjoråret. Effekten av økt rentebærende utlånsvolum var dermed sterkere enn noe lavere utlånsrenter.

Norges Bank har lenge holdt renten uendret, men har likevel varslet at renten kan bli satt opp i september. Det er også en liten sjanse for renteheving allerede i juni. Endringen i inflasjonsmålet har også trolig økt sannsynligheten for en snarlig renteoppgang, og markedsrentene har allerede økt etter at det ble kjent at inflasjonsmålet ble redusert.

Selv en beskjeden renteoppgang vil bety en markert økning i rentebelastningen, spesielt for husholdninger med mye gjeld. Dette vil isolert sett medføre en økning i misligholdet, siden en større andel av disponible inntekter vil gå til rentekostnader. Da blir det mindre igjen av inntektene til å betjene andre kredittutgifter.

Grunn til bekymring
Ser vi økningen i inkassogjeld og økning i antall kredittkortsaker sammen med høy gjeldsgrad, usikre boligpriser og utsikter til høyere renter kan vi få en markert oppgang i misligholdet og økte tap for kredittgivere fremover.