Hver dag dør sjøpattedyr, fugler og fisk skadet av plastsøppel. De vikler seg inn i avfallet eller tror det er mat og får tarmene blokkert av ufordøyelig søppel. Hvert minutt ender minst 15 tonn plastsøppel i havet, og mengden bare øker for hvert år.

Milliarder av store og små plastbiter ender i havet. Plasten forsvinner ikke, men ettersom tiden går brytes den opp i stadig mindre biter. Til slutt ender det med å bli det vi kaller mikroplast og nanoplast. Dette er veldig små, nesten usynlige plastbiter som er minst like skadelige.

Mikroplasten tas opp av mikroorganismer og kommer inn i næringskjedene. Til slutt får vi forurensingen vår tilbake på vårt eget matfat. Plasten truer derfor ikke bare dyrelivet, men også oss mennesker.

8 millioner tonn plast i året
Det er anslått at minst åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Mesteparten av plasten kommer fra aktivitet på land. 94 prosent av plastavfallet legger seg på havets bunn. Så det vi finner i fjæra og som flyter opp, er bare toppen av isfjellet. Vi må derfor få stanset plasten før den havner i havet. Det kreves kunnskap og handling for å stoppe plastutslipp.

En fjerdedel av plasten kommer fra Sørøst-Asia. Der skal TV-aksjonsmidlene settes inn. I Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand skal 7.000 tonn plast hindres i å nå havet. Lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv i flere byer skal få hjelp til å forbedre og etablere nye avfallssystemer. Folket skal få kunnskap og verktøy til å ta opp kampen lokalt. Det skal også jobbes politisk for å få forpliktende vedtak mot marin forsøpling i hvert land.

Forurensing i Norge
Avfallet på våre egne strender stammer i hovedsak fra Norge. Men mye søppel fraktes også hit av havstrømmer, særlig fra Nordsjøen og Østersjøen. Plasten havner i vannet når avfall og gjenstander mistes ved et uhell, når det blir dumpet på land eller i havet, eller når vi ikke rydder opp etter oss. Avfall fra en overfylt søppelkasse kan fraktes ut i vann og hav med vind, elver, regn og overvann.

I 2017 kartla Hold Norge Rent søppel langs Glomma og andre vassdrag. 70 prosent av avfallet de fant, var plast. I tillegg til avfall fra personlig forbruk, kom noe fra industri, næring, anlegg og fiske.

Akerøya-prosjektet
Oslofjordens friluftsråd har analysert strandsøppel i en årrekke. Her fant de 6.488 biter av avfall i 2019. Gjengangere er hundrevis av Q-tips, tauverk og liner, hagl-patroner, fiskeutstyr og mat- og drikke-emballasje. I Oslofjorden finner vi mye smått mens det er mange større gjenstander langs andre deler av kysten.

Lokal handling gir håp
Hvert år tråler frivillige norske strender for å fjerne plast og søppel under strandryddeuka. Tallene fra Akerøya tyder på at innsatsen virker; de siste årene har de funnet mindre avfall der enn før. Men målet må være å gjøre ryddeaksjonene overflødige, fordi vi klarer å redusere bruken av plast og hindre plast i å komme på avveie.

TV-aksjonen – nasjonal dugnad siden 1974
TV-aksjonen har blitt en god tradisjon som gir livsviktig hjelp til gode formål. Den skaper engasjement og er noe den norske befolkningen deltar i med glede. Ved å rette søkelyset mot dette store og omfattende problemet, bidrar TV-aksjonen til at vi også får kunnskap om marin forsøpling. Og kunnskap skaper handling.

TV-aksjonen trenger deg i Oslo og Viken som digital bøssebærer!
Vil du bidra til å skape et renere hav, kan du gi penger via digitale bøsser på nett. Innbyggerne i Oslo og Viken kan registrere seg som digital bøssebærer på www.blimed.no.

Du kan også gi på en annens digitale bøsse ved å søke opp bøssen på spleis.no. Slik kan du gi ditt bidrag til et renere hav for fremtidige generasjoner!


Valgerd Svarstad Haugland
Fylkesmann i Oslo og Viken og leder i fylkesaksjonskomiteen for TV-aksjonen i Viken.