Antallet dyreeiere som har fått forbud mot å drive med dyr, er mer enn doblet fra året før. Dette viser årsrapporten for Mattilsynets arbeid med dyrevelferden i 2018.

Mattilsynet bruker strenge virkemidler mot dyreeiere som har grove brudd på regelverket for dyrevelferd. I 2018 fikk 78 dyrehold aktivitetsforbud, noe som er en økning på mer enn 150 prosent fra 2017. Antallet tvangsavviklinger av dyrehold har også økt siden 2015. Det ble avviklet 81 dyrehold i fjor, det samme antallet som året før.

Rapporten viser at Mattilsynet har anmeldt flere dyreeiere til politiet, fra 20 i 2015 til 46 i 2018. Det har vært en viss underrapportering tidligere, så økningen er nok mindre enn det tallene gir inntrykk av.

Fant flere dyrehold med grovt vanskjøttede dyr
I 2018 gjennomførte Mattilsynet tilsyn med dyrevelferden i 7.857 dyrehold. De avdekket alvorlig vanskjøtsel av dyr i 63 dyrehold, noe som er 0,7 prosent av de dyreholdene de var på tilsyn i. Dette er en økning fra 42 dyrehold i 2016 og 46 i 2017. Økningen gjelder særlig kjæledyr, men også storfe og sau. For svin er det en nedgang fra de to foregående årene.

- Vi vet ikke om hele økningen i antallet dyrehold med alvorlig vanskjøtsel er reell, eller om det betyr at vi greier å avdekke flere alvorlige forhold enn tidligere, sier Torunn Knævelsrud, som leder seksjon dyrevelferd i Mattilsynet.

Flest tilsyn i dyrehold der det er størst risiko
Mattilsynet utfører først og fremst risikobasert tilsyn, noe som betyr at de drar på tilsyn til dyreeiere der de enten har mistanke om at dyra ikke har det bra, eller som de har mottatt bekymringsmeldinger om.

- Vi besøker dyrehold med stor risiko for regelbrudd oftere enn dyrehold med liten risiko. Resultatene i rapporten er derfor representative for dyreholdene der det er størst risiko for at dyra ikke har det bra, men de viser ikke status for dyrevelferden for gjennomsnittet av alle dyrehold i Norge, sier Knævelsrud.

- Det totale antallet dyrehold vi er på tilsynsbesøk i, har gått noe ned. Det kan bety at vi bruker mer tid og ressurser på de dårligste dyreholdene, og heller bruker andre metoder, som dialogmøter med husdyrbøndene og næringsorganisasjonene, for å nå bredt ut med kunnskap om regelverket og virkemidlene våre, sier Torunn Knævelsrud.

Tap av dyr på beite
Mattilsynet har i flere år omtalt tap av dyr på beite som en av våre største dyrevelferdsutfordringer. Tapet av tamrein er sterkt økende og gir grunn til bekymring. Tapet anslås å ligge på hele 23 prosent. I Nordland og Troms blir det meldt inn tap av reinkalv på nesten 44 prosent. De døde reinsdyrene blir sjelden funnet, og det er vanskelig å fastslå hvorfor dyrene er blitt borte. Men både dårlige beiteforhold og rovdyr er viktige årsaker.

På landsbasis ble cirka tre prosent av sauene og seks prosent av lammene borte på utmarksbeite i 2018. Det er markant lavere tall enn årene før. Tapet av sau til rovvilt er lavere enn på mange år og utgjør nå omtrent 25 prosent av totaltapet. Antallet sau på utmarksbeite går ikke ned, og tapstallene tyder på at rovvilt og sau mange steder er skilt i utmarka. Der dette ikke er tilfelle, er det fortsatt store tap.

I besetninger som har hatt store tap tidligere år, fører de tilsyn før sauene slippes på beite, men finner sjelden noen underliggende årsak til de høye tapene. Andre årsaker til tap av dyr på beite er fluemark, skader, giftplanter og sykdom.



Antallet bekymringsmeldinger fra publikum fortsetter å øke
Mattilsynet mottok 12.666 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2018. Det er 2.240 flere enn året før.

- Vi syns det er svært positivt at interessen for dyrevelferd og bevisstheten om dyrs egenverdi er blitt høyere i samfunnet. Den store økningen i antallet bekymringsmeldinger via www.mattilsynet.no de siste årene viser at folk bryr seg. I 2013 fikk vi 3.225 bekymringsmeldinger fra publikum, og det har vokst til rekordhøye 12.666 meldinger i fjor, sier Torunn Knævelsrud.

Bekymringsmeldingene er viktige i arbeidet Mattilsynet gjør for å hindre at dyr lider. Men det er vanskelig for folk flest å vurdere hvor grensene for alvorlige lovbrudd går. Mattilsynet må derfor sortere og prioritere for at de riktige meldingene skal bli fulgt opp.

De fleste bekymringsmeldingene fra publikum handler om kjæledyr, men Mattilsynet får også mange meldinger om hester og en del om produksjonsdyr.

Får bekymringsmeldinger også fra profesjonelle
- Vi får også meldinger internt fra Mattilsynets veterinærer på slakteriene rundt om i landet når dyr bærer preg av at velferden i besetningen de kommer fra, ikke er god nok, sier Knævelsrud.

Privatpraktiserende veterinærer, mottakere av dyr og melk, leverandører av fôr til bøndene, landbruksrådgivere, landbrukskontorer, politiet og andre offentlige etater melder også fra til Mattilsynet om dyr som har dårlig velferd.

De fleste dyr i Norge har det godt
- Etter vår vurdering er dyrevelferden i Norge i hovedsak god. Selv om vi avdekker utfordringer hos en del dyreholdere og i enkelte produksjonsformer, er tallene for alvorlig vanskjøtsel og vår bruk av de strengeste virkemidlene lave, sett i forhold til antall dyrehold og antall tilsyn. Det er likevel alvorlig for dyrene det gjelder når de over tid ikke får nødvendig tilsyn og stell, eller tilstrekkelig fôr og vann, sier Knævelsrud.

Rapporten gir oversikt over det som er registrert i systemet på det tidspunkt Mattilsynet har tatt ut data. Selv om tallene ikke gir et hundre prosent korrekt bilde av alle forhold til enhver tid, er de nøyaktige nok til å vise status og utviklingstrekk på en god måte.