I «bakken» på Utøya satt flere hundre lydhøre ungdommer, og de fikk i klartekst høre at moderpartiet langt fra har «brukket ryggen.»

Talen handlet i det store og hele om Arbeiderpartiet og politikk i praksis, men det var også vendinger, setninger og grunnleggende holdninger som flere politikere og partier kan trykke til brystet og hevde på vegne av sine egne.

Et levende sosialdemokrati er opptatt av at saker som fremmes skal rime med de livene som folk lever. Mange er opptatt av trygge arbeidsplasser, hele faste stillinger, pensjon fra første krone og en helhetlig oppvekst og eldrepolitikk.

Dette er sosialdemokrati i praksis og i Norge har det i etterkrigstiden, under gjenoppbyggelsen og inn i oljealderen etablert seg en sterk offentlig sektor som tar vare på landets innbyggere, og folket deltar i monn ved å betale sin skatt for og til fellesskapet.

Jonas Gahr Støre framholdt i talen til ungdommen at en god barndom varer hele livet, og det samme kan sies om det motsatte. Derfor må oppvekstpolitikken revideres. Vi må se barn og ungdom hvor DE er i livene sine.

Verden er endret og med det vilkårene for den oppvoksende slekt. Det skal være lærlingeplass til alle. Skolehelsetjenesten må imøtekomme de kommende utfordringene med tanke på økte psykiske vanskeligheter i en privat hverdag og skole hvor krav og forventninger skaper sykdomsbilder.

I årene etter innføringen av Kunnskapsløftet kan det se ut til at skolen har blitt mer opptatt av målstyring, testregimer og kunnskapservervelse innenfor et smalt tidsvindu. Dette jobbes det heldigvis med å endre. Flere mener at vi må satse på kvalitet kontra kvantitet.

Det er fullt ut mulig å se «det hele mennesket» hvor blant annet skoleløpet skal romme fysisk aktivitet, praktisk utfoldelse, teori porsjonert i hensiktsmessige doser og et vurderingssystem som bygger opp individer, samt ruster ungdommen til møtet med et stadig skiftende verdensbilde.

Kunnskap i doser skal ikke erverve stress! Kunnskap skal skape nysgjerrighet, fange en nerve og tilføre en hunger etter å få vite mer. Å engasjere barn og ungdom trenger ikke å handle om karakterer eller prøver. Det handler om å gi elevene verktøy til å takle yrkene som ennå ikke er oppfunnet.

Et konservativt samfunns-, og menneskesyn lukker ikke opp dører, det gjør et progressivt, nytenkende og ivaretakende system som gir alle like muligheter ut i fra egne styrker og ambisjoner. Arbeiderpartiet vil ha en fellesskole som ser hele eleven, og hvor barn og ungdom gis mulighet til å absorbere læring gitt av lærere som har tid og tillit.

Vi må våge å sette oss store mål og ha ambisjoner på landets vegne. For å få et samfunn med små forskjeller og like muligheter, må politikken treffe, være troverdig og sterkt framtidsrettet. Det må føres en aktiv politikk over hele linja, og Arbeiderpartiet bør være blant pådriverne med tanke på det grønne skiftet og teknologisk utvikling som trygger arbeidsplasser, samt stimulerer et innovativt næringsliv som sikrer norsk industri i lang tid framover.

Istedenfor å spørre oss om hva som kan gå galt, så utfordrer Jonas Gahr Støre med å spørre: «Kan det lykkes? Er svaret ja, da legger vi alle kluter til. Da fremmer vi ny politikk.

I hele dette politiske spillet er nærheten til folket det essensielle, og du og jeg bor i en kommune. Noen med skrall og uforutsigbar økonomi, mens andre lever i kommuner med brukbar og god økonomi. For det handler om penger.

Kommunepolitikere sukker over manko på kroner, og rådmenn og administrasjoner landet rundt leter med lys og lykter etter penger som kan friskmelde en skranten svømmehall, gymsal, eller klippe en gresslapp her og der. I kommuner kan vi oppleve at eldreomsorgen blir kuttet til det minimale og i oppvekstsektoren mister skoler, penger til pedagoger og diverse driftsmidler.

Vi må få troen på at felles innsats gir felles goder, også i kommunene våre. Hva må til for at ei slunken kommunekasse skal få en mer solid bunn? Jo, det er å engasjere seg. Våge å utfordre, samt få innbyggerne med på en «tenke og handle dugnad.»

Avstanden mellom politikere, administrasjon og befolkning må forkortes, samt at tjenester som tilbys skal hjelpe innbyggerne til å slå rot, føle trygghet og tilhørighet. Innbyggere må lyttes til og folkevalgte bør sørge for at folkets røst høres.

Hva betyr dette for din kommune? Har du et brannvesen som har tilfredsstillende beredskap? Finnes det legevakt i nærheten? Hvordan står det til med svømmehallene? Er det vann i kranene og forsvarlige fliser? Hvordan er tilstanden i oppvekst? Leverer skolene det de skal? Finnes det nok barnehageplasser? Hvordan står det til med drift og vedlikehold? Eller hva med ivaretakelsen av de eldre.

De kommunale oppgavene spenner seg over et vidt spekter og det er ikke unaturlig at ikke alt går på skinner, men er det en umulig oppgave å løfte seksjonene til nye høyder? Det umulige kan bli mulig med rikt, folkelig engasjement hvor innbyggerne i klartekst forteller de som skal forvalte folkemeningen om hvordan «min og din» kommune skal fungere.

Så, med tanke på det forestående kommunevalget og prosessene rundt: Engasjer deg! Kom deg opp av sofaen. Kom med innspill til de ulike partiene i din kommune. Fortell de kommende folkevalgte om hvor skoen trykker og gjerne hvor den er behagelig.

Er det grått, trått, slunkent og forutsigbart i din kommune, så spør deg selv om det må være slik. Kan det være mulig å snu negative trender. Kan det lykkes? Kan det umulige bli mulig?

Lasse Haugen
Nestleder Øvre Eiker Arbeiderparti