Dette har kommet til utrykk gjennom de vedtak som er fattet. Samfunnet har vært i vekst i mange tiår, og følgelig er mye areal forbrukt. Dette er særlig areal langs store elver, og flate grusmoer. Her var også den beste matjorda, men denne ble ofret til utbygging.

Jeg kan nevne eksempelvis Lier, Drammen, Eiker, Ringerike og Kongsberg. Dette kan ikke fortsette, for matjord er en ikke fornybar ressurs. Ser vi arealet under ett, så har vi anslagsvis tre prosent dyrka eller dyrkbar jord. Altså består fylket vårt hovedsakelig av fjellgrunn.

I egenskap av å ha hatt fjellsprengning som yrke i mange år, har jeg sett hvordan arealbehov har kunnet tilfredsstilles gjennom fornuftige løsninger. Dagens teknologi har gjort det vesentlig rimeligere å bebygge fjellgrunn ,målt opp mot kostnadene ved å bebygge løsmasser.

Tidligere ble stein og grus fyllt opp på jord, sand eller leire. I dag renskes alt vekk, og så fylles stein oppå. Sprenges dette på stedet, så slippes kostbar og forurensende transport. Dette heter på fagspråket massebalanse, og reduserer kostnadene vesentlig. Dette reduserer slitasjen på et overbelastet vegnett.

Med den økende tilstrømming av mennesker til Norge, så er det et økende behov for mat. Aldri har det blitt produsert så mye korn i verden som i 2008, men alt er forbrukt. Lagrene er på det nærmeste tomme. Det er bare den logistikkbaserte buffer som eksisterer.

Når vi samtidig vet at fosfatresursene snart er forbrukt, så vil produksjon av «kunstgjødsel», altså NPK-gjødsel opphøre. Dette må automatisk medføre økt arealbehov for å opprettholde tilstrekkelig matproduksjon til befolkningen.

En utopisk teknokratisk drivhuskonstruksjon bygget i høyden, vil være enormt energikrevende, samt enormt kostbar i anskaffelse og drift. Dette er lansert som en løsning, men teknokratene kommer ikke utenom en økologisk løsning. Tukles det med naturen, altså snarveier innen evolusjonen, så gis det tilbakesmell! Se bare hva menneskeheten gjennom sin forurensning av natur og miljø har forårsaket for klimaet.
 
Det er derfor på høy tid å nedlegge et kategorisk totalforbud mot å benytte dyrket eller dyrkbart areal til annet enn matproduksjon. Norge har 97 prosent udyrkbart areal, så legg alle utbyggingsplaner dit.

Grunneiere som av en eller annen grunn har gått ut av landbruksnæringen, må ikke lenger kunne omdisponere areal fra landbruk til utbygging. Matjord er en felles arv som den enkelte bonde forvalter en kort stund, men som våre etterkommere så sårt vil trenge i fremtiden.

Per Gustav Spiten
Folkevett