Her er hans fortelling om denne spesielle påsketuren han hadde sammen med en kamerat.

Påsken 2014 så ut til å bli en «hjemmepåske» med søsken og familie helt frem til søndag 20. april da kameraten min på søndag ettermiddag ringte meg og lurte på om vi skulle gå opp på Gaustatoppen på ski.

Jeg var klar som et egg med en gang og vi avtalte ganske kjapt avreisetidspunkt fra Hokksund mot Svineroi ved Gaustablikk som ligger rett under Gaustatoppen. Det var meldt ca. 16 plussgrader i solen og tilnærmet vindstille der oppe, så avgjørelsen var lett og ta.

Avreise ca. kl. 08.00 og vi var klar for oppstigning kl. 10.30 ved parkeringen.

Da vi kom opp til bommen ved Svineroi stod bommen til Gaustabanen og Tuddalsfjellet åpen og vi fant ut at vi skulle kjøre opp mot Gaustabanen for kanskje parkere bilen der.



Denne ruten gikk de to kameratene til toppen av Gaustatoppen.


Da vi kom opp til avkjøringen opp til parkeringsplassen fra fjellveien stod det vakt og vinket oss videre noen hundre meter der det var måkt en slags parkering på hovedveien, der brøytekantene var opptil 2-3 meter høye.

Ved parkeringen og oppe på fjellet var det skyfritt og t-skjorte vær allerede så tidlig på dagen.

Siden jeg er i litt dårlig fysisk form for tiden var det jeg som styrte tempoet oppover. Og det ble ganske snart konkludert med at her var det bare og rive av seg t-skjorta og gå i bar overkropp oppover med sekken på ryggen.

Jeg var jo spent på om jeg klarte å gå helt opp denne gangen siden jeg bare har klart å gå helt opp til toppen to av fem ganger på ski og den ene gangen på sommeren på beina, men etter tre timer og 40 minutter var vi oppe ved Gaustatoppen Turisthytte. Litt sliten, men med enda litt krefter i behold til nedoverturen.

Siste timen av turen tok vi på oss t-skjorte, for vi var usikre på om vi ville bli solbrent uten solfaktor på overkroppen.



Øyvind Risnes er endelig nede igjen etter en fantastisk tur. Nå har han planer om å ta turen på nytt – på selveste nasjonaldagen.


Vi brukte solfaktor 30 og 50 i ansiktet og på armene men ikke på overkroppen som heldigvis ikke ble brent av solen, men armene og ansiktet fikk en liten dose solbrenthet viste det seg dagen etterpå.

Stemningen oppover var helt magisk. Med steikende sol og skyfri himmel, glade folk i alle aldrer på vei opp eller ned, fra rundt 6 år tipper jeg og opp til 80 år etter hva jeg leste et sted.

Noen tok heisen og andre gikk til fots, truger/snowboard, randonneski, telemarkski, langrennsski, fjellski og til og med vanlige slalåmski ble båret opp av et foreldrepar for guttungen sin, som passerte oss midtveis på vei opp.

Vel oppe ved hytta dreiv det en sterk os av nysteikte, sprø vafler rundt hytta som vi også hadde stor glede av å smake på med forskjellig tilbehør.

Vi gikk et lite stykke bortover eggen til 2. renna og nøt utsikten på begge sider, pluss at det ble litt posering og krumspring som ble tatt bilder av.

Både turen opp og ned ble behørig dokumenter med bilder og film.

Turen ned tok vel rundt 10 minutter, tipper jeg, men utsikten og stemningen var vel verdt strevet. Oppover når vi tok det som en tur og har et rolig tempo.



Risnes i godt driv opp mot toppen. For en med ikke for god fysikk gjelder det å ta det med ro og ta det hele som en tur.


Etter ryktene som gikk, så hadde det vært rundt 200 stykker der oppe på toppen på 1. påskedag og blant annet danset til «påskemusikk» oppe ved Gaustatoppen Turisthytte.

Per i dag er værvarselet på Gaustatoppen på 17. mai forholdsvis greit, med overskyet 0 til +3 grader. Med oppholdsvær og ca. 2 m/s vind, så det blir nok en tur opp på 17. mai også med «brodern» og eventuelt flere kamerater eller kjente.

Filmklipplink tatt fra midtpartiet og ned til parkeringen kan du se her