Blant kommunene i Oslo, Buskerud, Akershus og Østfold er det 23 kommuner som har en frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge utfordrer politikerne til å løfte frivilligheten i valgkampen.

– Frivilligheten er limet i lokalsamfunnet og bidrar til aktivitet og bedre folkehelse. Da er det synd at ikke flere kommuner strukturerer arbeidet med bredden av frivilligheten, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

– Når kommunen og frivilligheten samarbeider kan de oppnå mer enn de kan hver for seg. Derfor håper vi flere vil prioritere dette og utvikler frivillighetspolitikk innen frivillighetsåret 2022, fortsetter Slotterøy Johnsen.

Kulturdepartementet har vedtatt at 2022 er Frivillighetens år. Frivillighet Norge mener at dette er en fantastisk anledning til å løfte fram frivilligheten lokalt. De utfordrer derfor alle kommuner til å vedta en frivillighetspolitikk før dette.

Frivilligheten skaper gjennom et mangfold av aktiviteter unike verdier i lokalsamfunnene, som bidrar til bolyst, tillit, inkludering, felleskap, lokal tilhørighet, trivsel og bedre folkehelse. For at frivilligheten skal kunne lykkes enda bedre må kommunene legge til rette for bredden av organisasjoner.

Behovet for frivillighetspolitikk
– På samme måte som næringslivet er frivilligheten en samfunnssektor. Så godt som alle kommuner har en næringslivspolitikk, men de færreste har en frivillighetspolitikk, sier Johnsen.

Frivillighet Norge kartlegger hvilke kommuner som har en helhetlig frivillighetspolitikk på bakgrunn av informasjon fra kommunene. I dag er det omtrent 18 prosent av landets kommuner som enten har eller som jobber med en frivillighetspolitikk.

– En lokal frivillighetspolitikk gjør at kommunen legger til rette for gode vilkår for frivilligheten igjennom systematisk arbeid. Den må gi både de frivillige organisasjonene og kommunen oversikt over hvordan de skal forholde seg til hverandre og skape vinn-vinn situasjoner, påpeker Slotterøy Johnsen.

Målet om at alle kommuner skal ha en frivillighetspolitikk deler Frivillighet Norge med KS og regjeringen. For å lykkes med det må frivillighet settes på den politiske agendaen.

Kart over frivillighetskommuner
Frivillighet Norge har laget og oppdaterer jevnlig en nasjonal oversikt over de kommuner som har en vedtatt frivillighetspolitikk. Dette er den eneste samlede oversikten over kommuner som har vedtatt en frivillighetspolitikk, og kommuner som er i prosess.

Da kartet ble innført i 2017 hadde 41 kommuner (12 prosent av landets kommuner) en frivillighetspolitikk. Nå i juli 2019 har 64 kommuner en kommunal frivillighetspolitikk (14,7 prosent).

– Det er gledelig at flere kommuner ser viktigheten av å jobbe systematisk med de frivillige organisasjonene. Vi håper nå at det blir enda flere som prioriterer dette framover for målet er at 100 prosent av landets kommuner utvikler en kommunal frivillighetspolitikk, sier Slotterøy Johnsen.

Frivillighet Norge veileder kommuner i hvordan de utvikler en slik politikk, altså egne planer med konkrete tiltak for å skape vekst og utvikling i frivillig sektor.

Informasjonen er basert på søk på?kommunenes nettsider og kartet oppdateres kontinuerlig.

1. Grønn: Har en helhetlig frivillighetspolitikk: Frivillighet Norges kriterier er at kommunen har utarbeidet en egen frivillighetsmelding, plan, erklæring e.l. som inneholder tiltak som skaper vekst og utvikling for frivillig sektor. Innholdet må være utviklet i dialog med bredden av lokale frivillige organisasjoner og ha vært igjennom en politisk behandling.

2. Gul: Er i ferd med å utvikle en frivillighetspolitikk: Kommunen er i prosess med å utvikle en kommunal frivillighetspolitikk i dialog med den lokale frivilligheten.

3. Rød: Har ingen frivillighetspolitikk: Frivillighet Norge kjenner ikke til at kommunen har utarbeidet eller er i prosess med å lage en frivillighetspolitikk.