Det er ikke vanskelig å forstå at en rådmann kan ha vanskelige dager i en kommune hvor inntektsgrunnlaget og utgiftsnivået gjør handlingsrommet smalt. Spørsmålet er imidlertid om det er så smalt at det rettferdiggjør stenging av ungdomsklubber i Vestfossen og Skotselv?

Det står riktignok «kan» stenge i et saksframlegg, men ballen er kastet ut, og i forslaget til budsjettbalanse er det utvilsomt tanker om å se på eksistensen til ungdomsklubbene det kommende semesteret.

Øvre Eiker kommune «styrer» etter et verdimanifest som sier: «Sammen med enkeltmennesker, lag, foreninger, organisasjoner, institusjoner og Øvre Eiker kommune vil vi ut fra vårt ståsted og vår målsetning være med på å arbeide for et inkluderende fellesskap i Øvre Eiker.»

I dette manifestet ligger det også overordnede verdier og hva som må til for å nå målene. Ett av målene er «å utvikle et nærmiljø der alle kan kjenne seg trygge og skape relasjoner som utvikler tillit til hverandre.»

Et levende og livskraftig nærmiljø har ikke bare fotballbaner, turnhaller, skiløyper eller håndballhall. Det bør også ha et tilbud til dem som ikke finner plassen sin på fotball- eller håndballaget. Ungdom er forskjellig med ulike interesser og behov. Ungdom kommer fra vidt forskjellige hjem med ulike muligheter for oppfølging og økonomisk bæreevne. Et livskraftig nærmiljø som vil arbeide for et inkluderende fellesskap må ta høyde for dette.

I grendene våre og i «bysentrum» finnes det humankapital i form av aktører som frivillig drifter idrettslag og andre organisasjoner. I bygda vår finnes det mennesker, som kanskje har gått av med pensjon, men som har livskraft nok til å gi et «motivasjonspust» til ungdom som kan stå i fare for å miste et godt tilbud.

Poenget her er at kommunen kan aktivisere nærmiljøene og dens aktører til å stille opp på en liten dugnad for dem som trenger det, i dette tilfellet, ungdommen. Norge er kjent for dugnadsånd og frivillighet står sterkt, og jeg antar at mange mennesker vil stille opp for å holde liv i et viktig tiltak. Øvre Eiker kommune har lokalene! Nærmiljøene har menneskene, og kunnskapen om menneskene!

Et trygt nærmiljø handler om voksne mennesker som tar et medansvar for selvsikre og usikre barn og ungdommer. «Det skal et helt samfunn til for å oppdra ett ungt individ.» I dette medansvaret spiller våre lokale myndigheter en nøkkelrolle med tanke på oppfølging av de politiske føringene og utførelse av en forpliktende visjon.

Kvalitet i blant annet stedsutvikling måles ikke i kroner og øre som bevilges, men i interesse og engasjement som skapes. Lokalmiljøet og kommune kan sammen dra veksel på muligheter som eksisterer uten at det koster all verden av penger.

Ungdomsklubber i Øvre Eiker har opp gjennom tiden blitt driftet med vekslende hell. Helt fra min egen ungdomstid på 80 og begynnelsen av 90- tallet har dette vært et tema, og jeg vil tro at tiltakene har blitt styrt etter et «nøkternt budsjett.» Det betyr ikke at vi skal gi opp tanken på å tilrettelegge for alternative aktiviteter, men det kan altså hende at folket og kommunen må ta seg bryet med å snakke sammen.

Politikere må ut og lodde stemningen i grendene og i bysentrum! De som vedtar og legger føringer for det økonomiske handlingsrommet må treffe mennesker der hvor de er i sitt liv.

Vet du som politiker i Øvre Eiker hva ungdommen gjør i sin tilmålte fritid? Holder det for deg at det er litt aktivitet på Falkbanen, Eiker Kvikk, på kunstgresset i Skotselv eller balltrilling på Darbu? Vet utøvende myndigheter noe om hva ungdom i Øvre Eiker savner eller trenger?

Ungdommene må snakkes med, ikke bare til! Ikke én gang! Ikke to ganger, men kontinuerlig. Jeg er sikker på at mennesker som ofte har en form for interaksjon med ungdommer på daglig basis, kan fortelle noe om hva som er behovet og hvor «skoen trykker.» Snakk med utekontakten! Hør med lærere! Involver foreldre og foresatte!

Ikke steng møteplasser hvor «ungt menneske og litt uferdig individ» kan møte litt eldre og mer livserfarne! Lås ikke DEN døra som for noen er en frisone hvor de kanskje kan bli sett og få god og sunn menneskekontakt!

Lasse Haugen