I år har kommunene og fylkeskommunene kunnet søke støtte til generelle klimatiltak og klimavennlige hurtigbåter. Det er satt av 77 millioner kroner til hurtigbåter og 182 millioner til andre klimatiltak i statsbudsjettet for 2020.

I tidligere Nedre Eiker er det søkt om tilskudd til to formål. Det ene er det nye sykehjemmet i Krokstadelva. Her har Drammen Eiendom Kf søkt om 500.000 kroner. Den samme summen er det søkt om for Veiavangen Ungdomsskole.

Øvre Eiker kommune står ikke på listen over søkere selv om det burde være nok av lokale prosjekter som kan være lokale klimatiltak.

- Vi starter på arbeid med klima- og miljøplan nå, parallelt med kommuneplanarbeid, sier Trude Andresen.

Viken fylkeskommune er derimot en ivrig søker på ulike klimatiltak. Her er et blant annet søkt om fylkeskommunalt Hydrogennettverk, klimarådgivning i anskaffelser, klimapartnere Buskerud og en grønn transportkorridor for å nevne noen.

Lokalt klimaarbeid er viktig
– Rekordstor søknadsbunke til Klimasats fra kommuner i hele landet vitner om mye godt, lokalt klimaarbeid. For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn er vi avhengige av at alle bidrar, staten, næringslivet og ikke minst kommunene. Framover må det gjøres enda mer i norske kommuner for å få ned utslippene av klimagasser, blant annet med grønne innkjøp og klimavennlig areal- og transportplanlegging, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klimasats-ordningen ble opprettet av regjeringen i 2016. Siden da har ordningen støttet nesten 1.000 prosjekter i alle landets fylker med over 600 millioner kroner.

Alle regioner har søkt
I år er det 187 ulike søkere og det er kommet 40 nye kommunenavn på søkerlista. Alle regioner er representert, men Viken er størst i kroner og antall søknader. Totalt er det søkt om i overkant av 723 millioner kroner, som er rekordhøyt.

Fylkesvis fordeling med totalsum på søknader i hvert fylke og antall søknader:
• Agder: Cirka 51 millioner kroner - 55 søknader.
• Innlandet: Cirka 61 millioner kroner - 69 søknader.
• Møre og Romsdal: Cirka 21 millioner kroner - 33 søknader.
• Nordland: Cirka 33 millioner kroner - 38 søknader.
• Oslo: Cirka 117 millioner kroner - 37 søknader.
• Rogaland: Cirka 66 millioner kroner - 46 søknader.
• Troms og Finnmark: Cirka 10 millioner kroner - 20 søknader.
• Trøndelag: Cirka 89 millioner kroner - 72 søknader.
• Vestfold og Telemark: Cirka 36 millioner kroner - 34 søknader.
• Vestland: Cirka 93 millioner kroner - 54 søknader.
• Viken: Cirka 141 millioner kroner - 129 søknader.

Søknadene som har kommet inn i år fordeler seg slik på følgende tiltakstyper (antall søknader i parentes):

1. Klimavennlig areal- og transportplanlegging (79).
2. Klimavennlig transport (148).
3. Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer (172).
4. Forprosjekt for klimagassreduserende tiltak (147).
5. Interkommunale nettverk (32 søknader, som involverer 284 kommuner).
6. Utslippsfrie hurtigbåter (7).

Tre av fire kommuner er med på søknader om å delta i klimanettverk med andre kommuner. Det betyr at svært mange kommuner ønsker å samarbeide på tvers av kommunegrensene for å øke kompetansen og lette gjennomføringen av klimatiltak.

Behandler søknader løpende
Miljødirektoratet behandler søknadene puljevis fram mot sommeren. For en del typer tiltak, for eksempel støtte til klimanettverk, kommer svar på søknadene i løpet av våren. Vi forventer å gå ut med en samlet oversikt over hvem som har fått støtte til hvilke prosjekter i løpet av juni 2020.

Kriterier for å få støtte
I utvelgelsen legger vi blant annet vekt på potensialet for utslippsreduksjoner, om tiltakene er innovative og ambisiøse, og vi vurderer overføringsverdien til andre kommuner. Prosjektene som får støtte må være politisk forankret i kommunen, og kommunen må selv bidra med egeninnsats.

Utløser utslippskutt og flere klimatiltak
Klimasats-ordningen har blitt evaluert over flere år av Menon Economics. I sluttrapporten som nylig ble klar, skriver Menon at Klimasats gir utslippskutt, mer bruk av klimavennlig teknologi, samarbeid om klimatiltak og nyttig kunnskap i kommunene. Evalueringen viser også at ordningen utløser en rekke klimatiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, og at graden av gjennomføring er høy: Rundt 90 prosent av prosjektene gjennomføres og få prosjekter avlyses.

Kommunene med nøkkelrolle
– Kommunene er myndighetsutøvere, samfunnsutviklere, tjenesteleverandører, innkjøpere av varer og tjenester, og eier og drifter bygg og annen infrastruktur. De kan påvirke klimagassutslippene på en rekke områder, og bidra til utvikling av klimavennlig teknologi og arbeidsplasser. Den store bunken med Klimasats-søknader viser at de er på hugget, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

OM KLIMASATS
• Støtteordning for klimatiltak i kommunene, opprettet i 2016.

• Støtte skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.

• Støtten skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres, og kommunen må ha en egeninnsats.

• Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.

• Klimasats støtter ikke klimatilpasningstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om tilpasning.