Det siste året har både vi i Norge, og verden for øvrig, fått en debatt om hvordan vi har det på arbeidsplassen. Det er blitt et tidsskille før og etter #metoo, og det vises også i årets jobbundersøkelse som er gjennomført av Norstat på vegne av FINN jobb.

Bare halvparten melder fra
Det kan synes som nordmenn fortsatt har et stykke igjen å gå når det kommer til å melde fra om krenkelser de opplever på jobb. Kun halvparten av dem som har opplevd krenkelser, enten av seg selv eller andre, oppgir at de har meldt fra til en leder eller ansvarlig på jobb.

Fortsatt er det slik at langt flere kvinner enn menn som opplever å bli krenket på jobb. En av fire kvinner oppgir at de har blitt krenket på jobben, dobbelt så mange som antall menn.

Siden det er klart flere kvinner enn menn som opplever krenkelser på jobb, så viser tallene også at kvinnene i mindre grad enn menn melder fra.

Krigstilstand i kropp og sinn
Rolv Mohn er organisasjonspsykolog og daglig leder i Moment organisasjon og ledelse. De har i over 20 år jobbet med å skape gode arbeidsmiljø og veilede medarbeidere, ledere og team. Organisasjonspsykologen melder om økt trykk fra arbeidslivet etter vinterens debatt om #metoo og ansattes varsler rettigheter.

- Vi har opplevd et betydelig og økende trykk etter metoo-debatten. Det har blitt et tidsskille, et før og etter. Jeg tror mediene og debatten har gjort arbeidsplassene mer bevist, noe som er grunnleggende positivt, sier Mohn.

Fortsatt risiko for varslere
Mohn sier seksuell trakassering, usynliggjøring eller mobbing på arbeidsplassen kan føre til traumatisering.

- Vi ser at flere går med et forøket stressnivå som gir et spekter av symptomer, både fysisk og psykisk. Vi ser kroppslige spenninger og smerter, og noen sliter med både angst og depresjon. Man kan sammenligne det med å ha en krigstilstand i kropp og sinn, sier Mohn.

Han tror at forskjellen mellom offentlig og privat sektor kan handle om en stor helsesektor.

- Det kan være knyttet til at offentlig sektor har store helse-, omsorgs- og opplæringsoppgaver. Disse kan være svært mellommenneskelig krevende og risikoen for å bli krenket, eller føle seg krenket, er større. Det kan også være at en har blitt nøyere med å registrere «krenkelser» i offentlig sektor.

Mohn mener det å varsle fortsatt oppleves som en risiko.

– Det å si fra til noen med høyere sosial eller organisatorisk status kan oppleves som krevende. Flere opplever at det å varsle kan ha en relasjonell risiko, og at vi kan miste sosial status. Det kan også være utydelig hvor og hvordan vi skal melde fra og varslingskanaler er fortsatt under utvikling i norsk arbeidsliv, sier han.

Dropper trakasseringsspørsmål
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leverer medarbeiderundersøkelsen som benyttes av 84 statlige virksomheter. Ifølge NTB inneholder spørreskjemaet 59 obligatoriske spørsmål og 20 valgfrie forhåndsspørsmål, i tillegg til inntil 10 egendefinerte spørsmål. Tidligere hadde undersøkelsen også spørsmål om varsling, men dette ble fjernet i 2015.

- Vi har fjernet spørsmål om varslingssystemer, altså om det er systemer for varsling av kritikkverdige forhold. Årsaken til at spørsmålet er fjernet, er at sosiale- og psykososiale forhold ivaretas av andre systemer eller undersøkelser, sier seksjonssjef Kari Ingunn Barlaup Vahabzadeh i Difi i meldingen fra NTB.

Om FINNs jobbundersøkelse
Gjennomføres av Norstat årlig (blant over 1.000 respondenter) og måler ulike forhold knyttet til arbeidsliv og mobilitet