Denne historien har blitt fortalt meg av Rune Skjolden, som var en av de tre, som dro ut på oppdraget gitt av AMK denne aktuelle dagen, og primus motor for påskeskirennet Willy Gustavsen. Vi i Røde Kors Hjelpekors ønsker å dele historien med dere, for hva som er bakgrunnen for at dette årlige arrangementet finner sted.

Det var en torsdags kveld i 1994. Denne kvelden blir det avholdt fagledermøte på Røde Korshuset i Mjøndalen. Det kommer meldning fra AMK (der du kommer, når du ringer medisinsk nødtelefon: 113). Det blir gitt meldning om at en mann har falt om, i skiløpa inne ved Ulevannet. Tre av dem som var på møte, rykker ut på redningsoppdrag i den bekleningen de hadde på seg der og da. Den en av dem hadde en varmedress, men kun iført tynne sko. De to andre var egentlig ikke kledd for et redningsoppdrag på snøscooter en vinterkveld i 94(mye lik den vinteren vi har hatt i år).

De rekker fram til Ulevannet før ambulansen ankommer. Det viser seg at AKM har missforstått meldningen. Skiløperen befinner seg ikke i løpa, men på hytta si. To av de tre «hjelpekorpserne» kjører ut snøscooteren så langt det går, før scooteren graver seg ned på grunn av føreforholdene denne vinteren. Tredjemann - Rune Skjolden - står igjen på parkeringen og venter på ambulansen. Fra stedet der scooteren graver seg ned, må mannskapet bruke beina siste strekningen fram til hytta. Dette var tungt, de vasset i masse snø med en tunge slede etter seg. Ved å se at hjelpekorpserne sleit med å komme seg fram, kom flere hytteeiere til for å hjelpe. De staute karene fikk pasienten trygt fram til parkeringen på Ulevannet, hvor ambulansen sto og ventet.

Denne hendelsen førte til at to av hytteeiere satte seg ned i sammen og reflekterte over hva som hadde skjedd, og hvordan de kunne bidra til at Røde Kors Hjelpekorps skulle bli bedre rustet til å kunne ivareta lokalbefolkningen og hytteeiere inne i Finnemarka, både under barmark - og vinterforhold.

Det var Willy Gustavsen og Børre Kretz som kom opp med ideen om å arrangere et barneskirenn med utlodning og pølsesalg, der inntekten gikk uavkortet til beredskapstiltak i hjelpekorpsets regi. Willy, som primus motor for dette arrangementet og Børre, Willys gode medhjelper har gjennom årenes løp engasjert hytteeierne i område, slik at barneskirennet gjennomføres hver påskeaften, i til sammen 17 år i år.

Gjennom å sende forespørsel til handelsstand og bedrifter i Nedre Eiker, hvor de har fått gaver til loddtrekningen på renndagen, boller og godtepose til barna. Konene til disse to karene har kokt og servert ertesuppe til alle som var til stede på dagen. Willy og Børre trakk seg noe tilbake for to år siden og ønsket at RKH Nedre Eiker skulle ta over å drive dette årlige arrangementet videre til glede for hjelpekorpset, og ikke minst lokalbefolkningen i Eiker.

Etter 15 år som primus motor, hvor Willy og Børre trakk seg tilbake, har vi i Røde Kors Hjelpekorps mye og takk for. Det første året rennet ble gjennomført tjente de inn til oss kr. 1.600. Dette ble et godt bidrag til ny snøscooter. Gjennom 16 år har dette gitt et bidrag til RKH N. Eiker på ca 250.000 – 300.000 kroner.

Willy og Børre ble hedret med hedersdiplom med merke fra Norges Røde Kors etter 15 år innsats i 2008. Vi vil med dette benytte anledningen til å takke de to ildsjelene, hytteeiere og ikke minst handelsstand, bedrifter i Nedre Eiker og Nedre Eiker Kommune for deres gaver og bidrag til å kunne gjennomføre arrangementet påskeaften på Ulevannet.

Gjennom deres bidrag har det vært mulig for oss å bli bedre på søk og redning utenfor vei. RKH. N. Eiker har også en spesialgruppe «vannredning», der vi har mulighet til å bistå med redningsoppdrag og ettersøk både på land og på vann.

Ved hjelp av innsatsen til Willy og Børre, sammen med lokalbefolkningen, som bidrar med å kjøpe lodd og gaver gitt, er det mulig for oss å følge Norges Røde Kors strategiplan «best på redning fra fjord til fjell». Gjennom å kunne sende medlemmer på kurs, som er landsrådet for hjelpkorps i Norge sin store satsning i 2010, oppnår vi vår kompetanseheving.

Vår viktigste prioritering i 2010 og årene fremover er å videreutvikle våre medlemmer med kursaktivitet. Landsrådsleder RKH Jahn Petter Berentsen sier at det er ingen investering, som er viktigere enn den vi gjør, når vi utdanner medlemmer. Beredskapsmateriell kommer etter utdanning. Uten utdannet personell, trenger vi ikke utstyr. Oppfordringen fra landsrådsleder er derfor å sende alle som vil på kurs.

Hvorfor utdanning er viktig?
Samfunnet stoler på den jobben vi gjør når alarmen går. Hvem skal reise ut for å redde de som har gått seg bort eller kommet skade, om vi ikke har kunnskap til å utføre oppdraget?

Vi har derfor et stort ansvar i det å være forberedt. Det er dette det handler om, når vi velger å være hjelpekorpsere. Vi er der for å hjelpe, og da er vårt ansvar og være forberedt på best mulig måte. Dette var refleksjoner fra vår landsrådsleder i fagbladet for RKH mars 2010.

Vi hjelpekorpsere i N. Eiker sender medlemmene våre på kurs, avholder fag/temakvelder, tar inn eksterne forlesere og avholder øvelser. I år har vi i tillegg rette fokuset mot våre samarbeidspartnere fra nødetatene: Politi, AMK, ambulanse, brann og Norske redningshunder.

Gjennom møte med etatene ønsker vi å avklare forventninger til hverandre og hva vi som hjelpekorpsere kan bli bedre på? Ikke minst det å kunne lære av hverandre, som for eksempel hvordan jobber hund og fører i terrenget og hvilke hensyn må vi vise ekvipasjen? Hvilke forberedelser gjør politiet før de kaller inn hjelpekorpset for bistand? Det er dette som gjør den frivillige innsatsen i RKH spennende.

Gjennom å gjøre denne historien kjent og opplyse om hva vi bruker innkommende økonomiske midler til, håper vi at det er flere av N. Eikers befolkning som ønsker å bli medlemmer hos oss. Vi håper med dette at vi kan finne nye ildsjeler, som