F.v. Marianne N. Soleim, Leiv H. Sem, Arne B. Johansen, Lars Stenvik, Tone Jørstad og Marek Jasinski er alle sentrale i prosjektet «Painful heritage». (Foto: Tove Eivindsen)

---

150.000 krigsfanger i tvangsarbeid på norsk jord, bevaring av østeuropeiske krigsgraver, norske frontkjempere og allierte aksjoner med sivile norske tap. Dette er noen eksempler på aspekter ved norsk krigshistorie som er blitt lite omtalt og som kan oppleves som smertefulle å ta opp.

Prosjektet «Painful heritage» skal nå forsøke å sette et varig fokus på også de delene av okkupasjonshistorien som er ubehagelige. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet og Falstadsenteret, med økonomisk støtte fra Norges Forskningsråd.

Leter etter skjulte spor
Prosjektet består av tre delprosjekter. Arkeolog Marek E. Jasinski skal se på krigsfangeleirer som kulturarv i norske landskaper. Historiker Marianne Neerland Soleim skal se på bevaring av østeuropeiske krigsgraver i Nord-Europa. Kulturhistoriker Leiv H. Sem skal se på slagmarker, og konflikter mellom minner og landskap.

Painful heritage ønsker å kartlegge statusen for de 500 krigsfangeleirene. For å oppnå dette vil en utvikle ny arkeologisk metodikk, som gjør det mulig å gjøre geofysiske registreringer i landskapene der leirene ligger eller lå. På den måten vil en få et bilde over hva som befinner seg skjult i bakken, og om det finnes spor igjen av krigsleirer som tilsynelatende er forsvunnet.

- Vi starter med Falstad som testområde, for å utvikle den avanserte arkeologiske metoden som så skal anvendes i hele landet, forteller Marek Jasinski. - Til slutt vil vi i tillegg til å få en oversikt over de fysiske strukturene og bevaringsgraden av dem, også komme med forslag til hvordan nasjonen skal bevare denne arven.

Ti tusen ukjente ofre
Krigsgraver og krigsminnesmerker utgjør en viktig del av krigens kulturminnelandskap. Ofre av ulike nasjonaliteter er gravlagt i Norge, men gravene med østeuropeiske ofre har ikke vært en del av den norske kollektive erindringen.

Per i dag er cirka 2.700 sovjetiske ofre i Norge identifisert med navn, av cirka 13.000 totalt. Det vil si at omlag 10.000 mennesker er døde på norsk jord, uten kjennskap for de pårørende og myndighetene. Kultur- og kirkedepartementet har gitt Falstadsenteret oppdraget med å identifisere de sovjetiske falne i Norge. Dette oppdraget vi inngå i et delprosjekt om de østeuropeiske krigsgravene.

Dramatiske, men glemte, episoder
Andre verdenskrig har en svært sterk posisjon i det kollektive minnet hos nordmenn. Samtidig er det er mange trekk ved kulturlandskapet som er blitt neglisjert eller som er forsvunnet. I sitt delprosjekt vil Leiv Sem undersøke et utvalg slagmarker som ikke har fått plass i den nasjonale erindringen, men som har vært åsteder for dramatiske militære og politiske hendelser, som for eksempel allierte aksjoner med sivile norske tap.



Sovjetisk krigsfange i Bjørnelva leir, Saltfjellet, mai 1945. (Fotoeier: Frode Frostad)