Nordre Skott Gård i Skotselv er for ingen smågård å regne, men med stadig synkende kornpriser, var det viktig for Atle Sivert Tærum å finne alternative inntektskilder. Plommer ble løsningen og i høst leverte han 10 tonn med prima plomme til Coop-samvirket. De mindre, men vel så gode plommene, blir det plommegløgg og noe plommesyltetøy av.

- Satser du på å leve av gårdsdriften er det viktig å ha flere bein å stå på, samtidig som du har arbeid hele året. Med 475 mål jord og 150 mål skog er det nok å gjøre, men oktober og november er midt mellom sesonger. Da er det greit å bruke tiden på produksjon av plommegløgg, sier Tærum.

Fra frossenvare
Han frøs nemlig ned alle plommene som ikke kunne selges som ferskvare tidligere i høst og bruker nå tiden på koking og tapping hjemme på gården. Ettersom dette er en slags forsøksproduksjon har Mattilsynet gikk ham lov til å drive dette hjemme, men blir produksjonen særlig større enn dagens, må han bygge bedre egnede lokaler til denne virksomheten.

Atle Tærum er heller ikke redd for å forsøke nye ting. Nå har han startet en liten prøveproduksjon med blåbær og svarthyllbær. De sistnevnte er så full av antioksidanter at det er for helsedrikke å regne. Om dette blir noen suksess gjenstår det imidlertid å se. Blant annet spiller klimaet en viktig rolle i en slik produksjon.

Kostbart å lage
Søtt og dyrt kan vi godt si om plommegløggen, men så skal den heller ikke drikkes i mengder, sier Tærum. En halv kopp med rykende varm gløgg er nok, selv for bonden som produserer den. Om du ikke blander med noen «blankt» da, sier han spøkefullt.

Flasken koster 90 kroner i utsalg, og selv om det kan være «stivt» nok, er produksjonen og ikke minst emballasjen så kostbar at netto inntekt ikke blir mye å skryte av. Derfor selges heller ikke produktet annet enn direkte fra markeder og andre arrangement hvor Tærum selv kan delta, slik det er med Bondens Marked i disse dager.

Fremtiden for bøndene
Selv om det ikke er enkelt å starte opp en slik nisjeproduksjon, tror Atle Tærum at det kan være den eneste måten fremtidens bonde kan overleve på. Med stadig synkende råvarepriser, må det finnes inntekter andre steder.

- En slik inntektskilde er å satse på egen produkter på gården, men det er viktig at vi markedsfører dette riktig, og at vi tar en høy nok pris at det blir en timelønn vi kan forsvare. Andre ting vi kan satse på er utleie av plass til blant annet kontorer, lager og ikke minst den nye trenden med hestehotell, sier Tærum.

Selv har han store bygninger som ikke utnyttes fullt ut og mulighetene er mange. Blant annet fôring og stell av hest synes han høres ut som en god mulighet til å få nok en biinntekt. Mange hesteeiere vil nemlig ikke inn på de store sentrene da de foretrekker å kunne ri ute i naturen.

Et annet produkt småskalaprodusenter nå satser på er rapsolje som markedsføres under navnet Odelia. Det er fire bønder på Eiker som har gått inn som partnere i det Askim-baserte konseptet og frøproduksjonen her er lønnsom. - Og så er det artig å være med på noe nytt, sier Tærum.