Fylkesstyret i Buskerud Nei til EU er bekymret over at Stortinget ikke legger nok alvor i å vurdere de rammer som Grunnloven setter for avgivelse av suverenitet, særlig til EU.

Ved å kalle suverenitetsavgivelse for «lite inngripende» og at denne måten å gå frem på var blitt en «konstitusjonell praksis» så Stortinget kunne bruke Grunnlovens § 26 (vanlig flertall) i stedet for § 115 (3/4 flertall), har Stortinget på et svært tvilsomt grunnlag avgitt suverenitet med bare simpelt flertall.

Under ser du en utredning av Jussprofessor Peter Ørebech, hvor han viser til at ikke bare har man feilaktig avgitt suverenitet iht. grunnloven § 26, man har også overtrådt grunnloven § 1.

Vi ber om at Buskerudrepresentantene medvirker til å avklare grunnlovsmessigheten av å tilslutte seg det europeiske energibyrået ACER.

Buskerud Nei til EU
Carl-Fredrik Hansen, fylkesleder


Peter Ørebech
Professor i rettsvitenskap, UIT Norges arktiske universitet, Tromsø
16. november 2017

Den nye Energiunionen i EU (ACER), EØS, grunnloven og Norge
1. Energiunionen (ACER) innfører overnasjonale ordninger i Norge, fordi EØS-2-pilar system i realiteten er omskapt til 1-pilar system. EU treffer vedtak, og Norge kopierer ord for ord. Etter kort tid blir praksisen utropt til «sikker konstitusjonell praksis». Regjeringen viser til «lite inngripende» myndighetsoverføring for å unngå grl. § 115 og at partier skal kunne blokkere ¾ flertall. En slik løsning krever at direktivet ikke retter seg mot norske statlige organer, jf. Justisdepartementets Lovavdeling i brev av 25. april 2016, snr. 2016/2442 s.2 til Olje- og Energidepartementet. Dette er korrekt.

2. Imidlertid bommer departementet på klassifiseringen av det organ som i Norge berøres av Energiunionens vedtak; dvs, RME (Reguleringsmyndigheten for energi, utskilt fra NVE). Grunnen er at departementet lar et posisjonsutkast i OED (s. 2-3) telle som faktum, uansett om det strider mot den endelige forordningsteksten. RME er intet statlig organ for Norge: Direktiv 2009/72 krever at RME skal «være fuldt uafhængig af alle andre offentlige og private interesser» (fortalen pkt. 34). Vedtak som Energiunionen treffer med virkning for NVE er altså ikke vedtak som gjelder et norsk statlig organ. Dvs. at Lovavdelingens konklusjon i brev av 25. april 2016 er uholdbar.

3. Men uansett forholdet til grl. § 115 må grl. § 1 vurderes, fordi vedtak iht. førstnevnte ikke kan endre grunnloven; «….dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov» : professor Johs. Andenæs, Statsforfatningen (1997) s. 265 hevder at grl. § 1 ikke hindrer deltakelse i suverenitetsbegrensende samarbeid, men bare på viss vilkår: «når det gjelder EF er disse bånd betydelig sterkere enn det som har vært vanlig i internasjonalt samarbeid som Norge har deltatt i. Men det er her tale om samarbeid mellom likestilte stater i felles interesse». Imidlertid «det er klart at et internasjonalt samarbeid kan gå så langt at det kommer i strid med prinsippet i grl. § 1. Særlig gjelder det når samarbeidet ikke bygger på full gjensidighet».

4. Dvs. dersom EU`s energiforordning skal godkjennes, må det være tale om en mellomstatlig avtale mellom likestilte stater, som sammen etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet. I følge Andenæs (s. 266) er det grunnlovsstridig myndighetsoverføring «selv om den formelle suverenitet var respektert». Energiunionen har full kontroll med ESA, og det er null gjensidighet. EU har vedtaksmyndighet, - dvs. at Norge overlater makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av. ESA er således blitt et organ for EU, og ikke for EFTA-statene. Norge praktiserer en 1-pilar-løsning i strid med grl. § 1. Regjeringen har således satt Norge i et «lydrikeforhold» som strider mot grunnloven (Andenæs s. 266). Dette viser at grl.§ 1 er overtrådt. Eneste løsningen for regjeringen er i denne situasjonen å foreslå endring av § 1.