Vi gjengir her et utdrag av rapporten. Hele rapporten kan du laste opp HER.

1. Folketallsutvikling
Befolkningen i Buskerud vokser. Det siste året finner vi den største veksten i Hemsedal (4,6%), deretter følger Hole (2%) og Drammen (1,9%). Utviklingen over de siste fem år viser at Hole, med sin nærhet til Bærum og Oslo, er den kommunen med størst befolkningsvekst (14,9%). Totalt vekst i Buskerud i samme periode var 6,3%.

Det er generelt i kommunene i sør vi finner den største veksten, mens de nordlige kommunene har utfordringer knyttet til fraflytting og en befolkning som stadig blir eldre. Rollag har størst fraflytting med nedgang på 2%.

2. Sysselsetting
Arbeidsledigheten er, som i resten av landet, stigende. Nesten alle kommunene har hatt en økning både i aldersgruppen 16-24 år og 25-66 år. Unntaket er Hemsedal hvor flere i den yngste gruppen nå er i sysselsetting. I Ål, Hol, Rollag og Lier er andelen stabil i samme gruppe. Totalt sett ligger arbeidsledigheten i Buskerud omtrent på landsgjennomsnittet, men noen kommuner ligger over snittet:

16-24 år – landgjennomsnitt 2,2% - 25-66 år – landsgjennomsnitt 2%
Snitt Buskerud: 2,1%                             Snitt Buskerud: 2%
Nedre Eiker 2,6%                                   Modum 2,1%
Øvre Eiker 2,6%                                     Drammen 2,3%         
Modum 2,9%                                          Hurum 2,4%
Drammen 2,9%                                      Flå 2,5%
                                                             Rollag 4,6%

3. Kommuneøkonomi
Bare syv av Buskerud-kommunene ligger over landgjennomsnittet i skatteinntekter. Hol, Hole og Hemsedal er kommunene med de største skatteinntektene, mens Modum, Ringerike og Nedre Eiker har de laveste inntektene. Kommuner med lave skatteinntekter har store utfordringer med å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere sammenliknet med kommuner med høye skatteinntekter.

Driftsresultat
Dette er hovedindikatoren for mål på økonomisk balanse. Både i Buskerud og på landsbasis ser vi en styrkning av økonomien i 2009 etter to år med negativ utvikling. Allikevel er det flere kommuner i Buskerud som har et negativt resultat. Ved utgangen av 2009 var tre kommuner i ROBEK (Register over betinget kontroll). Disse var Kongsberg, Flesberg og Ringerike. Kongsberg har klart å snu sin utvikling i positiv retning over de tre siste år, og er ute av ROBEK I 2010. I Flesberg er det en fortsatt negativ utvikling i 2009. Nedre Eiker, Røyken, Nes og Ringerike har også opparbeidet seg et betydelig underskudd.

Lånegjeld
Netto lånegjeld i Buskerud-kommunene ligger under gjennomsnittet på landbasis. Noen av kommunene har imidlertid en svært høy gjeldsbelastning. I Hole kommune utgjør den 80 prosent av driftsinntektene, deretter følger Lier og Nedre Eiker med 70 prosent. Dette reduserer kommunenes handlingsfrihet betydelig.

For de kommunene som har organisert virksomheten i kommunale foretak eller AS, vil lånegjelden være betydelig høyere. Dette gjelder spesielt Drammen og Røyken.

4. Sosialtjenesten
18 av 21 kommuner har hatt økning i driftsutgifter og andel personer som mottar sosialhjelp det siste året. Buskerud ligger på landgjennomsnittet i utgift per innbygger. Drammen, Ål og Hurum ligger over snittet. Over halvparten av kommunene (13) har registrert flere sosialhjelpsmottakere i 2009 enn i 2008. Buskerud fylker ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andel nye mottakere av sosialhjelp i alderen 20-66 år.

5. Pleie og omsorg
Buskerud er det fylket i landet som har lavest andel ansatte med høyere utdanning i pleie- og omsorgssektoren. Andelen med utdannelse fra høyskole og universitet ligger langt under landsgjennomsnittet. I Buskerud har i snitt 23 prosent av de ansatte høyere utdannelse, på landsbasis er det 29 prosent som har dette.

Fylkesmannen synes dette er bekymringsfullt og ser ingen umiddelbar årsak til at det skal være slik i Buskerud.

Driftsutgiftene i pleie- og omsorgssektoren ligger omtrent på landsbasis, og har gjort det de tre siste år. Det er jevnt over kommunene nord i fylket som har de høyeste driftutgiftene. Dette kan indikere at det er et noe bedre tjenestetilbud i disse kommunene, eller at de i all hovedsak har en gjennomsnittlig eldre befolkning.

6. Barnevern
De siste tre årene viser en økning i antallet barnevernssaker, og en rekke Buskerud-kommuner ligger langt over landsgjennomsnittet i driftsutgifter til barneverntjenesten, og andel barn med barnevern