Dette prinsippet er imidlertid utfordret fordi bompenger ikke lenger kun brukes til å betale veien bommen står på. Bompenger er nå også med på å finansiere kollektivtilbud som alternativ transport.

Da er ikke avstanden til økt finansiering over statsbudsjettet så stor. Den norske modellen er slik at en rekke tiltak til allmenn nytte, finansieres i et felles løft via skattepenger og statsbudsjett. Skoler, helsevesen og barnehager finansieres av oss alle, uansett om vi har barn på skole eller barnehage, eller om vi er friske uten behov for helsetjenester. På enkelte områder har vi egenbetaling, med sikkerhetsventiler som skjermer storforbrukere og innbyggere med svak økonomi.

Bompenger er egenandel eller brukerbetaling for nødvendige samferdselstiltak. Staten bidrar i tillegg med finansiering. Bompenger på det enkelte prosjekt, eller i det enkelte byområdet med store trafikkproblemer, er i seg selv ikke det store problemet, men når prosjektene blir mange og antall byområder øker, blir den totale bompengebelastning for stor.

Egenandelen som pålegges bilistene blir for voldsom, kostnadene for å bevege seg rundt i landet blir uakseptabel. Det er flest helt vanlige mennesker med vanlige inntekter i dette landet, og muligheten til å forflytte seg i det viktigste transportmidlet, bilen, må ikke forbeholdes dem med god økonomi.

Hvis finansiering av samferdselsprosjekter i større grad skal gå over statsbudsjettet, blir det selvfølgelig et prioriteringsspørsmål, hvor disse må veies opp mot alle kostbare velferdstiltak. Vi må ha en løpende diskusjon om hva vi kan ta oss råd til.

Derfor blir politiske partier uten et helhetssyn for vårt kompliserte samfunn, med kun en sak på programmet, så meningsløst. Når alt henger sammen med alt, blir et ensidig nei til bompenger, uten realistiske alternative forslag, lite å grunnlegge et parti på.

Vi befinner oss i Buskerudbyen som ble grunnlagt fordi trafikkveksten i vårt område er for stor og blir enda større, selv med nedjusterte tall for befolkningsvekst. Bilparken blir i økende grader miljøvennlig, slik at den delen av problemet løser seg selv.

Imidlertid tar også disse bilene like mye plass, og det er grenser for hvor mye vei vi kan bygge i dalen vår. Selv om vi etablerer ny E 134 oppe i dalsiden, en fornuftig plassering av stamveien til Vestlandet, blir problemene like store, fordi de fleste som kjører bil i området, skal inn i våre tettsteder. Gjennomgangstrafikken er forbausende liten.

Buskerudbyen er nødvendig for å få bedre kollektiv-tilbud, bedre løsninger for gående og syklende og pendlerparkeringer hvor folk fra de landlige deler kan sette fra seg bilen for å reise videre med buss eller tog. Uten disse tiltak vil vi alle bli stående i kø, uten å komme noen vei.

Dette er et økonomisk løft kommunene ikke klarer uten støtte fra staten. Storting og regjering har satt klare krav til egenfinansiering for at staten skal bidra. Dette kravet er så stort at det ikke er mulig å klare uten bompenger. Dette blir som den svenske trengselsskatten - vi får redusert biltrafikken i utvalgte byområder. I tillegg åpner dette for byvekstavtaler og tilgang til vår del av 60 milliarder kroner som ligger i Nasjonal Transportplan.

I Øvre Eiker har det vært stor oppslutning om Buskerudbyen. De fleste vedtak i kommunestyret har vært enstemmige, bortsett fra et lite mindretall som stemte mot Buskerudbypakke 2. Denne enigheten skyldes ikke begeistring for bompenger, men erkjennelse av at bommene ville komme uansett.

Ved å være med, sikrer vi bedre bussforbindelse, pendlerparkeringer, utvikling av våre stasjonsområder, gang- og sykkelveier og etter hvert midler til forbedring av togtilbudet.

Vi har allerede fått en rekke tiltak grunnet medlemskapet i Buskerudbyen, i tillegg til bedre busstilbud, parkering ved Darbu stasjon, pendlerparkeringer i Knivedalen og på Lerberg, pendlerparkeringer og bussholdeplass på Ormåsen og i Skotselv, parkering og gangvei ved Haug kirke og ny gang- og sykkelvei langs den nye idrettsparken på Loesmoen, for å nevne noe.

Ved å si nei til Buskerudbypakke 2 ville vi fått de samme bom-utgifter, men ingen av tiltakene og en reell reduksjon av busstilbudet som allerede nå finansieres av Buskerudbyen. Valget ble således lett.

Det betyr likevel at vi retter en henstilling til departement og storting om å vurdere nivået på bompengebelastning eller nivået på veiprising hvis dette blir et alternativ.

Nåværende nivå har vokst seg for høyt.

Hans Kristian Sveaas
varaordfører (Høyre),
Øvre Eiker kommune