- Jeg mener at denne viktige saken må legges frem for Stortinget. Bare slik kan vi kan få en prinsipiell debatt om hvorvidt embetsverket kan verne større områder uten å legge silke saker frem for Stortinget. Det blir helt feil å gjøre dette til et budsjettspørsmål slik miljøvernminister Bjørnøy ønsker. Vi vil ønsker en prinsipiell debatt. Dette er ikke bare en sak om penger, poengterer Jørund H. Rytman, som sitter i finanskomiteen. - Det som er spesielt ille i denne sak er at lokaldemokratiet også overkjøres. Grunneierne og kommunene har i denne sak sammen blitt enige om vern av Trillemarka. Direktoratet for Naturvern foreslag om vern av hele 73.000 mål produktiv skog kan ikke ses på noe annet enn provokasjon mot grunneierne, avslutter Rytman. Stortingsrepresentanten fra Buskerud vil i nær fremtid dra på befaring til Trillemarka sammen med Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann, Tord Lien. Jørund H. Rytman og FrPs medlemmer i energi – og miljøkomiteen vil derfor fremme et representantforslag (det som tidligere het dokument.8-forslag) om dette. Dette er forslaget: Representantforslag: (2006-2007) Forslag fra stortingsrepresentantene Jørund Henning Rytman, Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Torbjørn Andersen: Til Stortinget Bakgrunn Hovedmålet med vern etter naturvernloven er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Rundt 12,5% av Norges fastland er pr dato vernet etter naturvernloven. I spørretimen den 13. oktober gjorde statsråd Bjørnøy det klart at regjeringen er i ferd med å behandle vern av Trillemarka-Rollagsfjell, og at regjeringen vil ta stilling til verneomfanget mot slutten av året. Regjeringen har sagt at de vil legge vekt på gode verneprosesser basert på debatt med lokale krefter og god dialog med Stortinget for å skape bredest mulig flertall for sin politikk og et lavest mulig konflikt nivå. Nasjonalparker og andre verneområder må utvikles til å bli en ressurs for lokalsamfunnene, og ikke et hinder for næringsaktivitet og bosetting. Det er nødvendig å legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse. Vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn må ses i sammenheng, og det må legges opp til å ta vare på områder gjennom bærekraftig bruk. Vernes et stort område, legger det hindringer for lokal næringsdrift og fraflytting kan bli en konsekvens. § 8 i lov om naturvern av 19. juni 1970, gir hjemmel for verneinngrep. Her står det at et område «kan», under visse forutsetninger, fredes som naturreservat. Ved lovbruk som gir forvaltningsorganer mulighet til å vedta inngrep i den private eiendomsretten, skal det foretas grundig avveining av verneverdiene målt opp mot de næringsmessige ulempene vernet kan medføre. I forrige runde av vern i Trillemarka ble hele 60 grunneiere berørt. Dette vakte både frustrasjon og harme. Noe av det som skapte frustrasjon var at grunneierne følte seg overkjørt og dårlig behandlet av verneinteressene. I den pågående runden har grunneiere og de berørte kommuner gått sammen om et forslag som går ut på vern av 30.000 mål skog og 70.000 mål annen utmark. Direktoratet for Naturforvaltning har i sitt forslag gått inn for vern av 147.000 mål, herav 73.000 mål skog. Dette vil være et stort inngrep og båndlegging av store arealer med produktiv skog, noe forslagstillerne er skeptiske til. I tillegg er dette privat grunn, og flere grunneiere blir berørt. For at dette tiltaket ikke skal få uheldige konsekvenser er det viktig at alle parter blir hørt. I St.meld.nr 40 (1994-1995) om barskogvern er det lagt klare premisser for i hvilke tilfeller verneinngrep bøs unngås. Det står blant annet følgende: «noen områder er uaktuelle på grunn av høy konfliktgrad». Med andre ord slås det fast i Stortingsmeldingen at det i områder hvor det oppstår høy konfliktgrad, skal verneinngrep unngås. Forslagsstillerne mener derfor at: For å sikre en best mulig behandling av saken, må den legges frem for Stortinget, slik at Stortinget får muligheten til å komme med sitt syn på størrelsen av et eventuelt vern. Stortingets intensjoner i barskogmeldingen må følges opp. Grunneierne og andre berørte parter må høres. Blir grunneiere igjen overkjørt og ikke hørt i en slik prosess, er det fare for liten vilje til fremtidig samarbeid i verneprosesser. FORSLAG På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vern av Trillemarka-Rollagsfjell for Stortinget. Tord Lien Jørund Henning Rytman Torbjørn Andersen Ketil Solvik-Olsen