Norge er på mange måter fortsatt et konservativt land, men Eirin lar ikke innvandrerbakgrunnen eller legningen sette en stopper for drømmen om å bli «Miss Norway», skriver DRM24.

Ifølge missekonkurransens nettsider er det flere krav til påmeldte deltakere. Du må for det første være statsborger, og kan ikke være gift eller ha barn. I tillegg må du være mellom 18 og 27 år gammel, og ha en normalvektig, trent kropp. Som deltaker må du også kunne vise evne til å promotere deg selv ved å blogge, drive veldedighetsarbeid, skaffe sponsorer og medieomtale.

Sistnevnte er ikke noe problem for 26-åringen, som har en oppsiktsvekkende historie.

I tillegg til å kunne bli den første transseksuelle deltakeren, er hun også Mensa-medlem og blant verdens smarteste. Hun er også svært språkkyndig, og kan skryte av å snakke seks språk flytende. I tillegg har hun karakter A i omtrent alle fag på høgskolenivå, til tross for at hun lærte norsk sent.



BRØDRE: Her i Thailand sammen med storebror Watcharaphong Tuneai-Tun (til venstre). (Foto: Privat)


Tøff oppvekst
Eirin Grinde Tunheim kom nemlig til Norge som 12 år gamle Grin Tuai-Tun. I Thailand hadde hun vokst opp med sin far og hans foreldre - moren fikk hun bare møte én gang i året. Familien drev jordbruk, og store deler av Eirins fritid ble brukt på jobb i grønnsakshagene.

- Jeg tjente 60 øre dagen, og kunne velge om jeg ville spare dem, eller bruke de på skoleutstyr. Jeg valgte å spare dem.

I 2006 giftet moren seg med en norsk mann, og den nye familien flyttet til Solbergelva. Pengene Eirin hadde spart opp valgte hun nå å bruke.

- Da jeg ikke trengte å bruke skoleuniform lenger, kunne jeg velge hvilke klær jeg ville bruke. Selvfølgelig falt valget på jenteklær og sminke.



KLAR FOR NORGE: Tolv år gamle Grin forberedte seg på en ny start i et nytt land. (Foto: Privat)


- Kun gutter som mobbet
Moren var redd Eirin kom til å bli mobbet, men hun var bestemt på at dette skulle hun klare.

- Det var første skoledag på Eknes ungdomsskole, og jeg hadde sminket meg. Allerede her spurte guttene om jeg var homo. Jeg var ærlig og svarte ja, og fra det sekundet fikk jeg høre ordet «homo» mer enn 20 ganger daglig. Guttene sa «æsj» når de så meg, men jeg mistet ikke motivasjonen av den grunn.

Mobbing og språkvansker så hun på som utfordringer som hun måtte overvinne. Hun beskriver seg selv som en av de svakeste i klassen på ungdomsskolen, og måtte etter hvert fokusere mer på skolearbeid enn det arbeidet det tok for henne å se ut som en jente.

Takker lærerne
Allerede som 14-åring fortalte Eirin foreldrene sine at hun ønsket en kjønnsoperasjon. Da hadde hun allerede visst at hun var jente i 11 år. Fra treårsalderen hadde hun kledd seg i kjoler og høye hæler når ingen fulgte med. Foreldrene var først skeptiske, men kun fordi de visste prosessen var lang og krevende. Etterhvert forstod de hvilken kamp det lille mennesket kjempet, og støttet henne fullt ut.

I en norskoppgave på skolen ble hun bedt om å brette ut om sine fremtidsplaner, og det var her tanker ble til handling.

- Jeg skrev at jeg ville være en biologisk jente. Læreren ble rørt av besvarelsen min og bidro til å finne løsninger på min situasjon. De henviste til helsesøster og videre til psykolog. Prosessen var krevende, men uten dem ville ikke jeg og foreldrene mine hatt mulighet til å komme inn i prosessen så tidlig.

Hun sier hun aldri har vært bekymret for å trå ut av rollen samfunnet mener vi skal passe inn i. Hun tok sats med begge beina, og hoppet.



KLAR: Eirin krysser fingrene for en Miss Norway-finale. (Foto: Tina Bergersen / Tinabergersen.com)


Grin ble Eirin
Dagen hadde endelig kommet. Eirin hadde fylt 18 år, og i påskeferien skulle hun få seg nye pupper. Sommeren 2011 fulgte resten av operasjonene.

- Alt var planlagt i flere år før det skulle skje. For at jeg ikke skulle få altfor store smerter, delte jeg operasjonen i to deler. Jeg avsluttet andre året på videregående som gutt og kom tilbake til tredje året som jente.

Hun beskriver kjønnsoperasjonen som dagen hun ble født på nytt, og mener selv hun er en av de mest heldige i verden som har fått gjøre denne forandringen så knirkefritt.

- Jeg ble født som kvinne, og kunne ikke vært mer fornøyd. Og jeg er heldig som er født i en familie der alle kan akseptere meg uansett hva jeg er - både i Thailand og Norge.

I 2009 døde faren til Eirin. Han fikk aldri se henne blomstre som kvinne.

- Han har kalt meg sin datter siden jeg var tolv og hadde min første trening som cheerleader. Han ville vært stolt av meg.

Se video:




Vil være et forbilde
Dersom Eirin blir plukket ut til å delta i finalen i Norge, blir hun den andre transseksuelle personen på verdensbasis. I fjor var vinneren fra Spania transseksuell og representerte landet sitt i Miss Universe 2018. Det var nettopp denne kvinnen som inspirerte Eirin.

- Hun inspirerte meg til å melde meg på, og jeg ble veldig godt tatt i mot av organisasjonen, deltakerne og media. Jeg er veldig glad for at det er mange der ute som er så åpne og snille.

Selv er hun veldig klar over hvilken rolle hun kan få som forbilde for unge mennesker, og denne rollen tar hun på alvor.

- Et godt forbilde for meg er en person som er tilgjengelig og støtter andre som trenger hjelp. En jordnær person som gjør gode formål for samfunnet, og bidrar til positive ting.

Men hun vil også være et forbilde for andre transkjønnede.

- Husk at en diamant er fortsatt en diamant, uansett om den ligger på bordet eller på gulvet. Verdien har ikke endret seg, det er kun bakgrunnen og miljøet som forandret seg. Vi alle er mennesker selv om vi skulle komme fra ulike bakgrunner. Rike eller fattige, mørke eller lyse, høye eller lave. Du er fortsatt et menneske med blod og kjøtt. Du har rett til å elske og å bli elsket av andre. Det er noe ingen andre i verden kan ta fra deg.



TANNLEGESTUDENT: Målet er å jobbe som tannlege i Drammen. (Foto: Privat)


Veien til missetronen
Allerede 9. mars blir de 20 beste plukket ut til en semifinale, og 27. juli er det finale mellom jentene på topp 10. Den som får 1. plass kåres til Miss Universe Norway - 2. plass kåres til Miss World Norway.

- Selvfølgelig har jeg et håp om å representere Norge i Miss Universe 2019. Da får jeg mulighet for å stå fram som meg selv, en transseksuell, og forhåpentligvis være et forbilde for mange andre både i Norge og i verden. For 15-20 år siden lette jeg selv etter noen å kunne se opp til, og nå kan jeg være den personen.

- Å få spredd budskapet mitt foran 500 millioner TV-seere hadde vært en enorm mulighet, avslutter hun.