Vi har i Drammensvassdraget i dag et unikt samarbeid mellom brukerinteresser og eierinteresser gjennom samarbeidsprosjektet Hellefoss - Åmot kultiveringsanlegg – HÅK.

Da garnfisket i Drammenselva ble forbudt på 70-tallet var undertegnede formann i Buskerud laksestyre. Sammen med sekretær Erik Fagerlid Olsen bygde vi opp og samlet grunneiere i Nedre Eiker, Øvre Eiker og Modum i såkalte elveeierlag. Vi utvirket videre et samarbeid med de lokale jeger og fiskerforeninger som på hver sine strekninger solgte fiskekort. Forvaltnings- og kultiveringsmessig samarbeidet vi gjennom Hellefoss – Åmot kultiveringsanlegg.

Denne modellen å samarbeide på mellom eiere og brukere tror vi er unik i landssammenheng, og har vist seg levedyktig og positiv gjennom mer enn 30 år.

Blant annet tror vi det var helt avgjørende da vi fikk gyro i vassdraget. At vi overhodet fikk fortsette kultivering og oppslipp av laks ovenfor Hellefoss, slik at vi fortsatt kan ha en av landets beste lakseelver midt på det sentrale Østlandet.

Fiskeforvalter og distriktets kommuner viser ved handling at de setter pris på det arbeidet som gjøres.

Den viktigste grunnen til at vi kan opprettholde en fiskbar laksestamme i Drammenselva til tross for at vi har gyro, er det kultiveringsarbeidet som gjøres i klekkeriet på Lerberg, og inntil i fjor på Embretsfoss i Åmot i regi av HÅK. De respektive fiskerforeningers dugnadsinnsats og det gode samarbeidet som har rådet er en forutsetning for at vi har fått drive som vi har gjort, og vi nyter stor respekt blant myndigheter og forskere. Vi håper derfor at Drammens Tidendes sleivspark ikke skal få ødelegge for dette.

Så om tomtevalg for nytt oppforingsanlegg til avløsning for det i Embretsfoss. Som sekretær i byggekomiteen for nytt anlegg har jeg fulgt saken nøye. Utgangspunktet var ny tomt i Embretsfoss basert på en avtale med Energiselskapet Buskerud. Når utbygging av Emretsfoss nå er utsatt på ubestemt tid, måtte vi se på andre muligheter. En skulle tro at det å få vann til et foringsanlegg for laks skulle være en enkel sak, men så er faktisk ikke tilfelle. En må ha trykkvann eller basere seg på energikrevende pumping.

En kan forstå Åmotfolkets frustrasjon. De har gjort en stor jobb i den perioden anlegget der oppe har bestått, og de har også en stor jobb å gjøre framover.

Samarbeidet vi har hatt om forvaltning og kultivering håper vi kan fortsette, men styret i HÅK må nødvendigvis også se på driftsmessige fordeler ved å samle anleggene på ett sted. Kultiveringen skjer ved at bortimot 50 prosent av kortsalgsinntektene pløyes tilbake, dessuten en stor del frivillig arbeid – særlig ved organisering og kortsalg og ikke minst stamfiske. Det er nok av oppgaver.

Jeg reagerer sterkt på uttalelsene om munnkurv og full krig mellom partene, likeledes om at HÅK og EB skulle ha ført Åmot og omegn fiskerforening bak lyset. Nevnte forening møter i styret i HÅK med flere representanter, så antydninger om hemmelighetskremmeri faller på sin egen urimelighet.

Jeg håper at Drammens Tidendes representanter er mer nøye neste gang de omtaler laksen i Drammenselva. Det er en unik ressurs som trenger mye positiv omtale og oppmerksomhet som den truede ressurs den er.

Ola Hobbelstad.