Senterpartiet vil legge til rette for næringsutvikling og levende lokalsamfunn i hele landet. Spredd bosetting er viktig for verdiskaping, for naturforvaltning og for enkeltpersoners valgfrihet.

Det er områder i Norge som har stort potensiale dersom vi lykkes med en målrettet næringspolitikk. Gjennom avtaler fremforhandlet av kommunene og staten kan vi utvikle lokale fortrinn og gjennomføre langsiktige tiltak i de aktuelle områdene. Ved å skreddersy tiltak til de lokale utfordringer styrker vi mulighetene for at et område lykkes med økt næringsaktivitet.

Noen områder har særskilte utfordringer knyttet til næringsutvikling eller demografi. Satsingen skal rettes mot disse områdene. Kommunene skal selv identifisere hindringer for næringsutvikling, og sammen med staten iverksette tiltak for økt næringsaktivitet. Ordningen skal basere seg på lokalt fremforhandlede løsninger.

Etter modell av byvekstavtalene kan lokale og nasjonale myndigheter inngå en avtale om tiltak og virkemiddelbruk for å sørge for vekst i et definert område. Det skal forhandles om mål og innhold. Avtaleperiode og finansiering skal fastsettes ved inngåelse av avtale, med mål om forutsigbarhet for prosjekter.

Senterpartiets forslag til Bygdevekstavtaler
Overordnet mål er næringsvekst. Det kan forhandles om lokale delmål ved inngåelse av en avtale.

Prosjekter og tiltak
Fremforhandles mellom avtalepartene. Tiltakene skal være tilpasset området og svare på lokale utfordringer. Det kan væreutfordringer knyttet til næringsliv og infrastruktur. En prosjektgruppe står for drift og gjennomføring. Arbeidet skal forankres lokalt i kommunestyrene.

Finansiering
Det skal forhandles om finansiering for avtaleperioden, endelig statlig bidrag vil vedtas i de årlige statsbudsjettene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet disponerer midler som åpner for inngåelse av avtaler på 5 år.

Lokale bidrag i form av kommunal- og fylkeskommunal finansiering, brukerfinansiering og eventuell privat finansiering skal være en del av avtalen. Avtalen skal ikke dekke ordinære driftsmidler, men gå til investerings-, utbyggings-, eller prosjektmidler.

Hvem kan omfattes
Kommuner som oppfyller bestemte kriterier om næringsutvikling kan søke om å inngå forhandlinger med staten. Samarbeid i områder med 2 til 5 kommuner prioriteres. Kriteriene for næringsutvikling må vise at utviklingen i demografi og næringsutvikling har vært nedadgående eller lav over tid. Målgruppen er områder med betydelige distriktutfordringer, hvor det ordinære virkemiddelapparatet ikke er tilstrekkelig for å snu utviklingen i kommunene.

Finansiering av Bygdevekstavtalene
I National transportplan (NTP) for 2017-2029 har regjeringen satt av 66 milliarder kroner til statlig bidrag i byvekstavtaler over 12 år. 6 milliarder er brukt de to første årene. Det gjenstår 60 milliarder. Senterpartiet vil omprioritere 12 av de 60 milliardene til de nye bygdevekstavtalene for å skape næringsutvikling, arbeidsplasser og befolkningsvekst i distriktskommuner.

Miljø - ikke byvekst
Dagens regjering har omdøpt bymiljøavtalene til byvekstavtaler. Senterpartiet vil ta navnet bymiljøavtaler tilbake; det er bedre miljø i byene, ikke mer vekst, som er målet.

Ingen fare for dagens avtaler
Senterpartiet vil ikke rokke ved allerede inngåtte avtaler. Vi mener at det framover må vises mer nøkternhet i arbeidet med byvekstavtalene. Svulstige og dyre tiltak som sykkelekspressveier må vike plass for tiltak som koster mindre og treffer flere og bedre.

Klarer vi å skape et bedre bymiljø for de som allerede bor i byene samtidig som vi klarer å få en (desentralisert) vekst i de kommunene som sliter med befolkningsnedgang vil det være et kinderegg for utviklingen i fylket vårt.

Presset på byene vil avta, det vil bli lettere å skaffe seg bolig, prispresset vil avta, samtidig som vi legger til rette for, og stimulerer til utvikling og aktivitet i distriktskommunene våre.

Olav Skinnes
Fylkesvaraordfører i Buskerud
og 2. kandidat for Senterpartiet i Viken